Karen Nikgol kuraterer høstens Pluss Pluss: –  Jeg vet at det er upopulært å si dette til NATT&DAG, men…

Er kriminalitet kult? Hvorfor finnes vold? Bør du dra på Black Box Teater på onsdag?

b
a

Siden 2011 har Black Box Teater i Oslo arrangert kunst-eventet Pluss Pluss to ganger i året. Det heter Pluss Pluss fordi det er Black Box med något attåt. Selve innholdet varierer naturlig nok fra gang til gang, men det er tre regler: Det skal alltid være åpent å søke om å delta, programmet skal alltid bestå av både visuell og performance-basert kunst og Pluss Pluss skal alltid promotere unge og fremmadstormende kunstnere.

Høstens Pluss Pluss går av stabelen onsdag 14. november på tre forskjellige locations: Black Box, K4 Galleri og Påfuglen.

Hver gang er det en kunstner utenfra som står for kurateringen. I vår var det fransk-algeriske kunstneren Hanan Benammar som tok på seg oppdraget, med temaet Radical Hospitality.

Nå overtar den norske kunstneren Karen Nikgol stafettpinnen. Trønderen, som for øvrig vant Osloprisen for årets kunst 2017, har denne gangen valgt Crime and Punishment som tema. Men hva er Pluss Pluss, egentlig? Er det en festival? Et event? En happening?

– Kall det ett kunstverk! Crime and Punishment er ett kunstverk laget av over tyve kunstnere. Jeg ønsker at publikum tenker på den totale opplevelsen av hele kvelden.

Det høres ut som noe en kurator ville sagt!
– Hehehe!

Tidligere i høst mottok Nikgol over 200 søknader fra DJer, filmskapere, skulptører, teater og performance. Så satte han seg ned og prøvde å komponere en mangfoldig utstilling relatert til temaet.

LES OGSÅ: Karen Nikgols «Empowerment» er årets kunst!

– Jeg følte at det ble veldig mye å presentere alt på en og samme plass. Jeg ville heller gi publikum muligheten til å se film på en plass, konserter, performance, skulptur og maleri – litt mer romlige ting – en annen plass. Og så en total og åndelig techno-utblåsning en siste plass.

Resultatet ble en kveld med kunstopplevelser fordelt på tre ulike steder.

Det blir video på K4 Galleri fra 17 til 20, performance, skulptur og billedkunst på Black Box fra 19 til 00 før det hele går opp i en høyere enhet med techno-fest på Påfuglen fra 00 til 03. Til sammen viser over tjue kunstnere frem verkene sine.

 

Crime and Punishment undersøker hva som ligger til grunn for makt, vold og kriminalitet. Utstillingen setter på spissen et av paradoksene ved den moderne staten: et fredelig samfunn forutsetter at staten har rett til å bruke vold. Som promo frem mot eventet har Nikgol postet bilder på sosiale medier med kriminell estetikk – tenk finlandshetter, overvåkningsbilder, bevæpnet politi, varebiler og sensurerte ansikter.

Men er grenseoverskridende sosial aktivitet – hvis det er det man kan kalle rusbruk, kriminalitet, finlandshetter, hooliganisme og kornete selfier foran politibiler klokken 02:48 – et gode i seg selv? Er det alltid bra å rive ned ting?

– Begge deler er et gode! Det er bare et spørsmål om når det er et tid for hva. Destruktivitet er ikke et dogme, det er et verktøy. Hvis et samfunn har elementer som trengs å bygges ned er destruktivitet positivt, hvis et samfunn må bygges opp er det et dårlig verktøy.

Såå … kriminalitet er ikke kult likevel?
Ambivalens er kult! Legg merke til at jeg poster like mye bilder av politiet: av sivile politibiler, politimenn i hettegenser og fancy nike-sko. De har jo stilen til gangsterne, mange av disse. Der har du i seg selv en ambivalens.

LES OGSÅ: Smil & Gift møter AUF-leder Ina Libak

Du er ikke en av dem som går småtrist og nostalgisk rundt i gatene og tar deg i å savne det såkalte «tunge ransmiljøet på Østlandet» som dominerte nyhetsbildet på 90- og 00-tallet?
– Nei det er jeg ikke. Jeg har veldig stor respekt for det forebyggende arbeidet som politiet i Oslo gjør. Jeg vet at det sikkert er upopulært å si dette til NATT&DAG, men det finnes nyanser i veldig mange ting. På sosiale medier fremstår utstillingen veldig krim-basert, men ingen av kunstverkene kommenterer det direkte, koblingene er mer abstrakte, nettopp for å få frem nyansene.

– Det jo like mye fucka folk, om ikke mer, i ransmiljøet eller det kriminelle miljøet, som det er i politiet.

– Jeg vet at det sikkert er upopulært å si dette til NATT&DAG, men det finnes nyanser i veldig mange ting.

Mennesket har alltid både noe godt og noe ondt i seg?
– Ja, og det ligger jo litt i tittelen også. Kriminalitet OG straff. Det hører sammen.

– Tittelen er inspirert av Dostojevskijs roman Forbrytelse og straff som handler om hovedpersonen Raskolnikov som hever seg over samfunnets normer og lover for å være nødt til å begå et mord. Det er ikke mordet som er den store forbrytelsen, det er at han hever seg over andre, at han lager sin egen justis.

Ja, og ham gikk det ikke så bra med – akkerat!
– Hehe, nei. Og straffen hans er ikke nødvendigvis fengselet heller, det er å leve med samvittigheten.

Men estetikken du fremmer er veldig in nå? Kristin Kirkemo er jo på NRK hver søndag og ser SÅ bra ut mens hun dreper folk.
– Det er den feminine varianten. Og så har man den maskuline varianten som representeres ved Eirik Jensen, som i mediebildet fremstilles som denne grenseoverskridende personen, som hele tiden har vært i kontakt med gjengmiljøet, kler seg som en biker …

… og med bad som en narkobaron!
– Han har brukt Bjarne Melgaard-arkitektur …. han har brukt narkitektur på badet sitt!

LES OGSÅ: «Gang related»: Vi snakket med Eirik Jensen om gjenger og dopinnføring

I april var Nikgol i Los Angeles for å gjøre en performance, som etter sigende «gikk bra». Det som skjedde der har lagt grunnlaget for videre performace-aktivitet i Amerika – neste gang i Mexico.

– Jeg skal gjøre to performancer. Den ene har jeg gjort tidligere sammen med Born for Burning (DJ-kollektiv journ.anm.) som heter Aktion og den andre er en helt ny en som jeg utvikler i samarbeid med en meksikansk kurator. Det blir litt fattigmannsteater blandet med meksikanske ritualer, guder … det blir litt mer okkult.

«Fattigmannsteater» … hvordan ligger klasseperspektivet til grunn for dette prosjektet?
– Jeg så nettopp en video på Youtube med 12-13-14 år gamle kids fra London, der de forsøkte å forklare hvorfor de raner, hvorfor de begår innbrudd … og de sa: vi gjør ikke dette bare fordi det er artig, men fordi dere har bygget ned samfunnet, vi gjør det fordi vi er fattige. Så ja, klasseperspektivet er veldig viktig.

Et annet prosjekt Nikgol jobber med  heter Ghetto Justice. Det har premiere i august 2019 på Black Box og handler om «fattigdom, gateslagsmål, kriminalitet, sivilsnut, outsidere og sjamanisme».

Er Crime and Punishment et sidesprang fra det prosjektet?
– Du kan se det sånn. Ghetto Justice er noe jeg utvikler på egenhånd, mens Crime and Punishment er et forsøk på å utforske hvordan andre kunstnere ser på slike ideer.

LES OGSÅ: Fra masseslagsmålet i Oslo: – Å sparke unge er ikke en del av politiets jobb

I tillegg til performance driver Karen Nikgol med video og maleri og snart også en roman – som er veldig lang og må korrekturleses før han tør å sende den noen sted. Hvordan er det mulig å holde styr på den kunstneriske energien når den skyter i så mange retninger?

– For det første kommer jeg fra en kunstnerfamilie og for det andre så er jeg et Steiner-barn. På Steinerskolen ble vi lært opp til mye samtidig. Fordelen er jo at man får gjort veldig mye i løpet av et livsløp, men ulempen er vel at man aldri klarer å touche helt, helt ned på noen av tingene.

Men det er jo kanskje ikke mulig uansett? Språket er jo som kjent utilstrekkelig …
– Og det er teateret og. Og maleriet. Det er et godt poeng!

Takk! Hvorfor bør man komme på onsdag?
– For å få seg en heftig og helhetlig kunstnerisk opplevelse.

No biggie!
– Hehe.

CC: gratis