Her er de nominerte til Årets kunst!

«Fredrik Værsleiv as I Imagine Him», «Kø» og «Andremennesker» er den beste kunsten i år, synes vi. Stem på din favoritt!

 

b
a

Osloprisen for Årets kunst gis til en utstilling som har utmerket seg spesielt i byens kunstscene. Det gjelder alle årets tre nominerte.

De er alle vinnere!

Du kan stemme på din favoritt nederst i saken og lese mer om de nominerte i alle kategorier i desemberutgaven av NATT&DAG.

Her er alle de nominerte til Årets kunst!

Fredrik Værslev as I Imagine Him 

Fredrik Værslev 

Astrup Fearnley Museet
21.09. – 06.01.2019

Foto: Astrup Fearnley Museet

I Fredrik Værslevs soloutstilling på Astrup Fearnley (som står fram til januar 2019) vises flere av den nå internasjonalt anerkjente Drammenskunstneren maleriserier. Det er verdt å nevne at museet nesten alltid viser soloutstillinger av menn, men Værslev kan tross alt ikke noe for at han er mann, og har i tillegg fylt museet med ekstraordinære verker.

Så la gå.

Værslevs malerier løftes av hans insisterende fokus på prosess og omgivelser. I serien Canopy tar kunstneren utgangspunkt i markisene i barndomshjemmet sitt: Først maler han en etterligning på et lerret før han lar maleriene tørke utendørs, slik at de får den samme slitasjen som markiser ofte har. I et annet verk maler han med linjeringsmaskiner som tradisjonelt brukes på idrettsbaner, og stiller i tillegg ut fotografier hvor han gjentatte ganger har forsøkt å fange bygninger i vinkler hvor det ser ut som om de går i ett med hverandre.

Værslevs malerier tar hele museet uten å bli overskygget av den dominerende arkitekturen. De bringer dermed det hjemlige til glamorøse Tjuvholmen. Til tross for infotekster som forteller om en rekke kunsthistoriske referanser som plasserer maleriene hans i ulike tradisjoner, er det mest interessante Værslevs systematiske og nøysomme utforskning av personlige omgivelser. Barndomshjemmene vi er uløselig forbundet til, idrettsbanene mange har tilbrakt timevis på og bygningene som omgir oss, enten arkitekturen er god eller dårlig. Og det er blir faktisk ganske poetisk.

Les også: Her er de nominerte til Årets litteratur

Silje Linge Haaland

Kunstnerforbundet
20.09 – 21.10.2018

Foto: Kunstnerforbundet

Hovedelementet i Silje Linge Haalands separatutstilling er et videoverk hun og Kunstnerforbundet valgte å kalle en desperasjonsanimasjon. Utstillingen fant sted i et mørkt, lite rom, hvor det på gulvet rundt videoen lå elementer som tilsynelatende hadde falt ut av verket (blant annet tepper med motiver fra videoen).

Dette gjør rommet til en totalopplevelse, men det var selve videoen som gjorde utstillingen virkelig god. Den består av egenfilmede klipp av natur og mennesker, som alle har desperasjon som stikkord. Sammensetningen av materialet tar utgangspunkt i Linge Haalands studie av en samling nedskrevet folkedans av Klara Semb (1884 – 1970), som engasjerte seg i bevaringen av dansen og arbeidet med å forstå kollektiv adferd.

Linge Haalands video er absurd og hypnotiserende. Man blir sittende å se den igjen og igjen, samtidig fortryllet av dens koreografi og foruroliget av rastløsheten i motivene. Det var bisarre bilder av føtter som danser, skog og annen natur som sammen viser en energi som aldri helt forløses, men i stedet for blir sammensveiset i en underlig koreografi.

Les også: Her er de nominerte til Årets musikk

Andre mennesker

Eirik Senje

Galleri K
22.02-24.03.2018

Foto: Galleri K

I likhet med en håndfull andre kunstnere presenterte Eirik Senje i år to utstillinger parallelt i samme by: Bevis på Kunstnerforbundet og Andre mennesker på Galleri K. På sistnevnte galleri viste kunstneren en del av serien verker kalt Ecce Homo, en tittel som refererer til Johannesevangeliet i Bibelen (og Nietzsches bok med samme tittel), der Pontius Pilatus ytrer disse ordene, som betyr «se hvilket menneske».

Og det er nettopp mennesket som står sentralt i Senjes utstilling: I relieffer som er skulpturert og malt på finner man hudfarger, neser som peker, øyne som stikker ut og andre kroppsdeler sammenblandet med symbolske objekter som egg og epler.

Det er noe rørende ved de massive blokkene Senje har utformet til noe som samtidig er både abstrakte og figurative, med tydelige referanser til fortiden. Det er gitt plass til den antikke kunstens draperier, bibelens fortellinger og generelle historier om, ja, andre mennesker. På humoristisk vis forteller sammenblandingen av pekende neser og egg om det moderne menneskets søken etter å forstå sin fortid, og minner om at denne forståelsen har en tendens til å bli tåkete, informasjonsoverlesset, som samtiden jo er.

Les også: Her er de nominerte til Årets TV!

Om du vil stemme enda mer, kan du stemme på samtlige nominerte til Osloprisen her!

For å lese flere nominasjoner og andre gode tekster, sjekk ut desemberutgaven av NATT&DAG!