Her er de nominerte til Årets scenekunst!

«Cheers», «Panini-BoysRoom» og «Mumiebrun» er den beste scenekunsten i år, synes vi. Stem på din favoritt!

b
a

Osloprisen for Årets scenekunst gis til årets beste, norske scenekunst som har utmerket seg spesielt i år.

De er alle vinnere!

Du kan stemme på DIN favoritt nederst i saken, og lese mer om de nominerte i alle kategorier i den nyeste utgaven av NATT&DAG.

Her er de nominerte:

Cheers

Helgebostad/Rueslåtten 

Dansens Hus

Foto: Simen Thornquist

Noen tror kanskje at cheerleading er et fenomen som tilhører amerikanske filmer og/eller fortiden. Kristin Helgebostad, en av våre fremste dansekunstnerne, har selv tråkket sine barnesko på Frisk Asker Hockey, duskkledd, gravitasjonsbekjempende. Det nyter vi godt av nå.

Forestillingen åpner med en forsiktig unison hvisken. Danserne står tett på publikum og ser oss rett inn i øynene uten at det oppleves som intimiderende, snarere spørrende og insisterende: We have to do it – yes – we have to do it – now – come on come on come on – now now now now now. Noen og enhver kan allerede der begynne å ransake sine egne motiver og strategier i livet, for hva er det egentlig vi må gjøre, og hvorfor? Men det kan man også la være å tenke på, simpelthen tolke ordene en til en, seks dansere som gjentar cheerleadingens språk, det trenger ikke å være farligere enn det. Men ettersom språket vokser i rytmikk og tonalitet, endres også ordene og innholdet. Cheerleadingens harde, insisterende seiersspråk rommer plutselig muligheten for noe skjørt og usikkert. Not from the east, not from the west, not the worst, not the best.  Et heiarop som ikke bare oppmuntrer til seier, men til en slags hverdagslig middelmådighet, som jo, for de fleste, nok stemmer bedre overens med livets realiteter enn en konstant tilstand av seiersrus.  

Danserne står på toppen av hverandres skuldre og setter armer og bein bestemt i været. Men likevel alltid med en form for usikkerhet, som om de hele tiden stiller spørsmål ved det hardes hardhet, og leter etter noe mykt og elastisk i det som til vanlig fremstår som sikkert og ugjennomtrengelig. Med dette har Helgebostad og Rueslåtten har skapt en cheerleading for fremtiden: Det er ikke slik at vi nødvendigvis bare heier frem og forventer seier, men heller menneskelighet, dette å være i verden uten å vinne, fordi livet nettopp ikke er et spill. Kanskje vi kan begynne allerede nå.

Les også: Her er de nominerte til Årets film!

Panini-BoysRoom

Vinge/Müller

Foto: Thor Brødreskift

Vegard Vinge og Ida Müller reknar Panini-BoysRoom for å vere 8. del i sin Ibsen-saga. Produksjonen byggjer delvis på framsyninga Vinge og Müller hadde i Berlin i fjor sommar, Nationaltheater Reinickendorf. Duoen slo gjennom i 2010 med ein versjon av Ibsenstykket Vildanden og sette med dette varige spor i europeisk teaterdiskurs. I år var dei endeleg attende på norsk jord med ei kakofonisk framstilling av Peer Gynt og Byggmester Solness ispedd slasherfilm, teikneserieestetikk, systemkritikk, fotballnostalgi, Dag Solstad, Wagner, Nietzsche, Nazi-Tyskland, Munch og Paris Hilton. Framsyninga var del av programmet til Festspillene og fann stad i eit gamalt nedlagt symjebasseng i Bergen. Og ja – vi veit skilnaden på Oslo og Bergen, dette er riktignok Osloprisen, men Vinge/Müller er større enn Bergen, Oslo og Norge. Kjære Annilese Miskimmon, her kjem ei oppfordring til deg som operasjef, få dei inn på hovudscena i Operaen.

Det er på høg tid.

Les også: Her er de nominerte til Årets live!

Mumiebrun

Susie Wang

Sjå for deg at du er ei høggravid kvinne i eit museum. Golv, pidestallar og benkar er laga av marmor-imitasjon. Ved inngangen sit ei museumsvakt med litt for langt slips og brune snøresko. Ho snakkar dansk og ber deg om å ta på objekta som står utstilt. I det du stikk fingrane forsiktig inn i ein holete stein i utstillinga, vert du biten i fingeren slik at blodet renn. Etterpå vert du drege ned i eit hol i golvet etter navlestrengen til det ufødde barnet ditt. Det er fortida som går til åtak, vist gjennom eit menneskeetande museum.

Dette er Mumiebrun, nummer to i teaterkompaniet Susie Wang sin triologi om menneskenaturen. Og det er ei av årets mest originale oppsetjingar – nyskapande, full av allegoriar, hallusinasjoner, draum og horror. Vel verd en Oslopris.

Les også: Her er de nominerte til Årets kunst!

Om du vil stemme enda mer, kan du stemme på samtlige nominerte til Osloprisen her!

For å lese flere nominasjoner og andre gode tekster, sjekk ut desemberutgaven av NATT&DAG!