Her er de nominerte til Årets stemme 2018

Ida Jackson, Harald Klungtveit og Lilith Staalesen er årets beste offentlige stemmer, synes vi. Hva synes du? Stem på din favoritt!

b
a

Prisen for årets stemme går til en person som har hevet nivået på den offentlige debatten det siste året.

Det gjelder alle årets tre nominerte, som er valgt ut av NATT&DAGs redaksjon. De er alle vinnere, men her kan du stemme på den du liker aller best.

De nominerte til Årets stemme er:

Ida Jackson

Hadde denne nominasjonsteksten vært skrevet til en kåring i næringslivet, ville Ida Jackson blitt beskrevet som en «rå dame! (knyttneveemoji)», fordi hun jobber med tech, har gründet (skrevet) bøker og fordi hun er en tøff samfunnsdebattant som ikke er redd for å snakke uten filter.

Heldigvis er Jackson nominert til Osloprisen, så det holder i massevis at vi at kaller henne en veldig bra person med smarte meninger, som fortjener å bli kåret til årets stemme.

Nei, kvinner har ikke et sosialt ansvar for metoo-felte menn. Og nei, metoo-anklagede menn mister ikke alle muligheter i arbeidslivet. Vi kan godt krangle om hva metoo har betydd hittil, og hva bevegelsen skal bety videre, men da må vi diskutere de vanskeligste temaene og ikke henge oss opp i om vi dro strikken for langt i første kapittel, sa Jackson til Morgenbladet i høst, etter hun hadde latt seg provosere av formaninger om å lytte til menn som ble shamet under metoo-kampanjen.​

Ida Jackson snakker og forteller om ubehagelige ting, som at bestefaren hennes var nazist under Andre verdenskrig. Som en vår tids Alexandra Kollontaj, skriver hun også bøker der hun oppfordrer jenter til pule og til å sørge for at de får nok orgasmer. Da Erna Solberg, i årets mest patetiske og svikefulle øyeblikk, la abortloven i forhandlingspotten med KrF, minnet hun om at alle som må møte i abortnemnd allerede er i en jævlig situasjon, og ba statsministeren slutte å bruke en håndfull med ekte mennesker som politisk forhandlingskort om forebygging av «sorteringssamfunnet». Jackson har sagt at hun opererer med en regel om ikke å reprodusere og ubevisst bare være en del av den kulturelle faenskapen.

Deretter: å forsøke å snu ideene i hodet på folk, knekke i stykker historier som ikke er bra for oss. Takk!

 

Harald Klungtveit

I fjor nominerte vi Helge Lurås og hans Resett til årets verste stemme. Deres mandat skulle være «å bidra til en mer realistisk debatt om innvandring», men det endte ikke overraskende opp som det stikk motsatte, og bidro i stedet til normalisering av tidligere helt hårreisende standpunkter.

Heldigvis finnes Harald Klungtveit og Filter Nyheter, som hele tiden har ligget i teten for å identifisere og tilbakevise feilaktigheter som presenteres som selvfølgeligheter av nettsteder som Resett, Human Rights Service og Document. Sistnevntes redaktør, Hans Rustad, skrev i fjor at Filter Nyheter og Faktisk.no var Norges svar på Odins soldater innen mediene: «Der Odins soldater patruljerer gatene, patruljerer de nettet».

Det er for så vidt også sant – men i motsetning til Hans Rustad, så mener vi at det er en god ting.

Klungtveit og Filter Nyheter er drivende gode på dekningen av ekstremisme, ekstremisme fra begge sider i det politiske spektrum. De har blant annet avslørt at norske, venstreekstreme nettverk har stått bak en rekke voldsangrep mot meningsmotstandere, at Alliansens nestleder deltok i et møte med kjente nazister og de har kartlagt identiteten til flere av medlemmene i Den Nordiske Motstandsbevegelsen. Klungtveit og Filter Nyheter går også de etablerte mediene i sømmene, for eksempel etter NRK og Anders Magnus’ skandaløse dekning av steinkasternes parlament i de svenske forstedene.

Man kan jo argumentere for at Filter Nyheter bare gjør jobben sin, men det er vel også greit å påpeke at de gjør jobben sin jævlig bra.

 

Lilith Staalesen

I fjor sommer mistet Lilith Staalesen barjobben etter at sjefen hadde fått vite at hun solgte sex på fritiden. Hun ble kalt inn på teppet med begrunnelsen om at hun hadde oppført seg surt mot pubens stamkunder, men da hun troppet opp viste det seg å dreie seg om noe helt annet. Hun ble i stedet for konfrontert med et nakenbilde på en nettside for sexsalg, og fikk spørsmålet «er dette deg?». ​

​Møtet endte med at Staalesen fikk fyken.​

Hvilken påkjenning dette har vært i utgangspunktet kan man knapt forestille seg, men Staalesen (som også er transperson) valgte å stå frem i mediene og tok saken til retten. At hun tok risikoen dette innebar, har tråkket ned stien for mange. I november vant hun nemlig saken i Kristiansand tingrett,og Victoria Pub trakk anken. Det vil si at retten til å ikke miste jobben fordi man selger sex nå er lovfestet. Hun viste også at man ikke trenger å godta å bli behandles dårligere bare fordi man tilhører en utsatt gruppe.

​Som Staalesen selv sa, så tok hun en stor risiko da hun valgte å kreve rettferdig behandling. Hun kunne i verste fall tapt rettssaken og risikert å gå arbeidsløs. At frykt og skam brukes for å hindre mennesker i å kreve grunnleggende rettigheter, som retten til å ikke bli oppsagt på usaklig grunnlag, er selvsagt helt uakseptabelt.

At Staalesen orket å ta påkjenningen det fører med seg å være ansiktet utad for en utsatt gruppe, og i tillegg vant saken, vil ikke få en slutt på problemet. Sexarbeidere vil fortsatte møte diskriminering både på arbeidsmarkedet og privat. Men det vil forhåpentligvis gjøre det litt lettere å kjempe imot for neste person.

​Derfor er Lilith Staalesen en av årets modigste og beste stemmer.

 

Om du vil stemme enda mer, kan du stemme på samtlige nominerte til Osloprisen her!

For å lese flere nominasjoner og andre gode tekster, sjekk ut desemberutgaven av NATT&DAG!