Her er de nominerte til Årets debatt

b
a

Per Sandberg og Bahareh Letnes, Krf og veien til makta eller Anniken Jørgensen og virkelighetslitteraturen?

For første gang kårer vi Årets debatt, og prisen går til de som har vært involvert i den debatten som har vært uunnværlig dette året. Uunnværlig fordi at den har skapt endring, dyttet samfunnet fremover, satt spor eller at den simpelthen bare har vært helt rå å oppleve fra sidelinjen. Det gjelder alle årets tre nominerte, som er valgt ut av NATT&DAGs redaksjon.

De er alle vinnere!

Per Sandberg og Bahareh Letnes

Kan du huske juni, da sommeren lå helt åpen og Bahareh ikke var et navn som minnet deg på den gjennomvåte t-skjorta til en smilende Per Sandberg i Iran? Ikke vi heller. Da bildene fra ferieturen først dukket opp skjønte vi at dette var noe stort, men at en ferie til Iran skulle ende i noe av det råeste som har skjedd i norsk offentlighet var det få som forutså.

Dramaturgien var perfekt. De stadige dryppene med ny informasjon og sjokkerende vendinger kunne minne om en velprodusert sesong av en amerikansk podcast eller en godt planlagt PR-kampanje. Vendinger og ny informasjon var det mye av. Spionanklager, en statsråd som måtte gå, storpolitikk, forbudt kjærlighet mellom en ung innvandrer fra et muslimsk land og en eldre Frp-politiker, skilsmisse, angrep på media, pressekonferanser og virale medieopptredener. Per Sandberg klarte til og med å få Frp-ere, pressen, satirikere, Erna og  eksil-iranere til å være enige om NOE, nemlig at Sandberg hadde gjort noe dumt.​

På tross av all informasjonen, all kranglingen og alle medieoppslagene har vi fremdeles ikke fått svar på de mest sentrale spørsmålene i saken: Ble mobilen hacket? Er Letnes spion? Elsker de hverandre på ekte? Eller er dette bare historien om en mann som ofret absolutt alt for kjærligheten?

Bare historikere som ser tilbake på 2018 vil vite hvor lenge denne saken kommer til å vare. Kanskje har vi bare sett begynnelsen på powercoupelet PerBah. Det eneste som er helt sikkert er at Letnes/Sandberg-debatten ER 2018, og at vi som var i live underveis aldri vil glemme det.

KrF og downs-paragrafen

Etter at KrF så vidt klarte å karre seg over sperregrensa ved forrige valg, bestemte Knut Arild Hareide seg for at noe måtte gjøres. Og i stedet for å liberalisere partiet og gjøre det mer sannsynlig at de skal få for eksempel … STEMMER, bestemte han seg for å ta en David Cameron og ha en avstemning som splittet partiet nøyaktig på midten.

Skulle KrF søke makt gjennom Ap eller Høyre? Milevis av spalter ble skrevet. Om delegater, prognoser og personstrid. Partiprins Kjell Ingolf Ropstad var først lojal mot Hareide, men så ble det plutselig VELDIG VIKTIG med en innstramming av abortloven (etter sigende et resultat av et «hemmelig møte» mellom Ropstad og Erna Solberg, skulle det senere vise seg). Menneskeverd i alle livets faser osv, men her har man stått på barrikadene og kjempet for retten til selvbestemt abort i en årrekke – og så blir det hele brukt som et forhandlingskort i søkenen etter regjeringsmakt. Dette var kristendemokratiets fredelige overgang til det fullendte kaos. Folk blir, opplagt nok, rasende. Woops.

Ja, KrF har virkelig oppført seg som et sentrumsparti, eller som det heter i Dungeons & Dragons: som en chaotic neutral. Først valgte de å prioritere noe som ikke bare kommer til å ødelegge hele oppslutningen deres på sikt, de sørget i samme slengen for å skape en liten krise for regjeringen de så vidt ønsket å bli med i. Nice.

​Man skulle kanskje tenke at det er nok nå, men hva skjedde i budsjettforhandlingene i Stortinget senere samme uke? Det blir sannsynligvis ikke noe innstramming av abortloven, men KrF trumfet gjennom innstramming av det eneste nordmenn liker bedre enn selvbestemt abort: taxfree-kvoten. Og ja, også sørget de for å fjerne 350-kronersgrensa så billige ting på internett blir DYRERE. Bra jobba, nå som folk har sett hvor mye kaos KrF kan få til med 4.2% oppslutning strømmer nok velgerne til!

Nei, for et helvete denne KrF-høsten har vært. Og litt som i en Cohen-film, endte det opp med… ingenting? Regjeringen består, og KrF (enten de blir med eller ikke) er like upopulære som alltid. Gratulerer med nominasjon til Årets debatt, alle involverte!

 

Anniken Jørgensen og virkelighetslitteraturen

Debatten som oppstod i kjølvannet av boka til blogger Anniken Jørgensen er kanskje det fremste eksempelet på en debatt som aldri burde skjedd – men dens største svakhet er også dens styrke, for det er nettopp det at den fikk lov til eksistere som gjør den så herlig. Hele premisset for debatten var smidd over et så blodfattig konsept, at hver eneste vending ble en parodi på en ekte debatt. Når en blogger gir ut bok er det som et spytt i havet, den glir ubemerket inn som en del av historien – den driver ikke samfunnet fremover, ei heller bakover; vi er på nøyaktig samme sted som før. Det var som om at dette var en grusom tendens forlaget Panta var bevisst på, og som de gikk hardt inn for å endre. Da VGs anmelder skrev at boka ikke bare var platt og banal lesning, men at det også var utlevering av enkeltpersoner som de av presseetiske hensyn ikke kunne la stå på trykk – … ja, da rablet det for Panta forlag.

Kristoffer Gaarder Dannevig, kommunikasjonssjef i forlaget og sønn av en ungdomsbokforfatter med samme navn, gjorde et iherdig (men forgjeves) forsøk på å blåse liv i virkelighetslitteraturdebatten. Dette tilsynelatende uten å tenke over at Jørgensens bok er utgitt som «biografisk litteratur», i motsetning til bøkene som legitimt inngår i debatten; de er enten fiksjon eller sjangerhybriden dokumentarroman. Klossmajoren trekker sågar paralleller til Agnar Mykle og Den røde rubin, og mener at dette minner ham om sensur, når det i virkeligheten er én enkeltperson som krever boken stanset, ikke staten :)

Det er heller ikke til å komme forbi at det hele avfødte et fantastisk møte, et møte mellom en såret forfatter og VGs anmelder. På en kafé for å få litt klarhet i ting? NEI! På DAGSNYTT 18! Herregud for et rørende lunt og inkluderende debattklima vi har! Det hele ender verre enn det måtte: forfatteren sår tvil om anmelderens evner, konstaterer at hun faktisk har lest en bok og vet godt at boka hennes ikke er dårlig OG at hun bare nevner i en bisetning at Simen Auke i DJ-broiler var utro. Vi nevner bare i en bisetning at vi vil gratulere alle deltakende parter med nominasjon til Årets debatt.