Her er de nominerte til Årets litteratur

«Bok om sorg», «Fjellfolk» og «Kinderwhore» er de beste bøkene i år, synes vi. Stem på din favoritt!

b
a

Prisen for årets litteratur gis rett og slett til en dritbra bok som alle bør lese. Ifølge NATT&DAGs redaksjon har de nominerte utmerket seg spesielt i årets litterære flora. De er alle vinnere!

Du kan stemme på din favoritt nederst i saken og lese mer om de nominerte i alle kategorier i desemberutgaven av NATT&DAG.

Kinderwhore

Maria Kjos Fonn 

Kinderwhore river deg i stykker. Du kan ta deg en dusj, vaske deg ren, men disse scenene du har fått skildret, blir ikke borte. 12 år gamle Charlotte blir ikke tatt vare på av moren, og alt går til helvete. Vi er inne i hodet til Charlotte, i et mareritt av en bok om omsorgssvikt, overgrep og det å bli ødelagt og å ødelegge seg selv.

Kinderwhore er et bekmørkt sted å være, men mens man leser er det som om ingen andre steder finnes. Formuleringene borer seg gjennom kjøtt og bein, de er så enkle og rå, samtidig så innsiktsfulle og velskrevne.​

Kinderwhore er ikke bra fordi den er grusom. Den er bra fordi man forsvinner inn i hodet til Charlotte, og skjønner hvordan hun tenker. Man skjønner det det skal være umulig å skjønne.

Bok om Sorg (Fortellingen om Nils i skogen)

Maria Navarro Skaranger 

«Nils har tippa utfor verandaen». Premisset i den andre boka til Maria Navarro Skaranger er enkelt og umulig: En bror har begått selvmord, og en søster prøver så godt hun kan å gå videre med livet.

Bok om sorg er en bok om sorg, i all sin enkelhet. Boka er fortalt som en dagbok, med hverdagslige ting man gjør i kjølvannet av et selvmord: tømmer en leilighet, velger begravelseskranser, går i sorggruppe hvor man egentlig ikke føler seg hjemme. Når søsteren får spørsmål om hva hun føler svarer hun ganske enkelt: «Jeg vet ikke, sa jeg. At det er jo ikke noe å gjøre med? Er det et svar?». Hun forsøker ikke å forstå, bare å dokumentere.

​Det er ikke så lett å få øye på noen sterk motivasjon  bak denne boken, og det er det som gjør at den føles viktig. Måten hun skildrer sorgen så rå og lite tilgjort på er upretensiøs og fremstår modig.

Fjellfolk

Ellen Emmerentze Jervell

Debutanter liker å skrive om seg selv. Alle skriver gjerne om det de kjenner, og det er ikke nødvendigvis negativt, fordi som regel skriver man også best om det man kjenner. Det er ikke alle debutanter som tør å forlate sin egen tilværelses trygge rammer, og heller skrive om skjebner og erfaringer langt fra deres egne. Men når noen gjør det, og gjør det godt, er det desto mer befriende. Ellen Emmerentze Jervells ambisiøse debutroman hopper i tid, perspektiv og alder, for å fortelle en historie som inneholder overgrep, pillemisbruk, omsorgssvikt og ensomhet, men som først og fremst handler om tre sammenviklede skjebner som alle bukker under når ting blir vanskelig.​

Har jeg et liv, eller lever jeg bare? spør romanen, på vegne av Katrine, Frida og Edvard. Det er fengslende og grusomt hvor forlokkende det går an å skildre hvor deilig det er «å ikke ta ansvar, å ikke mene noe, stå opp for noe, være noe.»

Om du vil stemme enda mer, kan du stemme på samtlige nominerte til Osloprisen her!

For å lese flere nominasjoner og andre gode tekster, sjekk ut desemberutgaven av NATT&DAG!