Her er de nominerte til Årets live!

b
a

Prisen for årets live gis til et arrangement som har stått frem i mylderet av arrangementer, og som har bidratt til å gjøre byens musikkliv mer spennende. Det gjelder alle årets tre nominerte, som er valgt ut av NATT&DAGs redaksjon.

De er alle vinnere!

Les også: Her er de nominerte til årets beste klubb!

For å stemme på dine favoritter, bruk skjemaet nederst i saken.

De nominerte til årets live er:

Sushi x Kobe

Sentrum scene 20. oktober

Bilde: Sony Music

I dagene frem mot Sushi x Kobe på Sentrum Scene ble det murret om tregt billettsalg. Sushi x Kobes nyeste album, Døden lever lengst, tøyde grensene for hvordan norsk rap kunne høres ut. Hadde de tøyd strikken for langt? Var de ikke populære lenger?

​Da konserten egentlig skulle starte (den ble utsatt) var det ingen kø utenfor og glissent inne. Fraværet av oppvarmingsartist hjalp heller ikke på den nervøse stemningen. Hvordan skulle dette gå? Men så! Sakte, men sikkert, strømmet et påfallende lite Sushi x Kobe-aktig publikum inn dørene. I gode gamle dager (dvs. 2015) hadde en typisk Sushi x Kobe-publikummer bøttehatt på hodet, joint i sokken og et skjødesløst forhold til leggetid. Tre år senere har hen enten blitt eldre og skjerpet seg, eller beveget seg videre til andre og yngre artister. Puh!

​2018-versjonen av Sushi x Kobe er både grense- og sjangeroverskridende, og vi som er til stede har lite mer til felles enn nettopp at vi liker å overskride både ditten og datten. Og FOR et show vi ble servert! Det første som slo oss var den imponerende scenografien. På hver sin side av scenen sto gigantiske pidestall-lignende greier som både Sushi og Kobe tydeligvis likte godt å hoppe opp og ned fra. I midten, plassert høyt over rapperne, sto DJ og produsent Fakethias.

Når Sushi og/eller Kobe en sjelden gang orket trappetrinnene opp til ham, var det nesten som at de var på besøk hos en slags industrial- og techno-spillende gudeskikkelse. Transcendentale greier! Set-listen besto hovedsakelig av låter fra det nye albumet, ispedd de beste låtene fra øvrige utgivelser – stort sett låter fra Japan-EP-en. Godt å se artister som skjønner selv hvilke av egne låter som er best! Da Sushi avsluttet kvelden med en acapella av Chers autotune-klassiker «Believe» var triumfen et faktum for lenge siden. Do you believe in life after love? Etter dette gjør vi det. Døden lever lengst.

​Og ja: det ble moshing til slutt.

Les også: Her er de nominerte til årets verste stemme!

Fieh

Øyafestivalen 2018

Bilde: Simen Felix Omland

«Skikkelig gjennombruddsfølelse på den konserten der», sa DN-journalist Audun Vinger om Fiehs åpning av Øyas andre dag. Med landets sykeste frontperson-karisma og musikk som appellerer både bredt og til massene, og med kirurgisk nøyaktighet rettet mot journalister som gikk musikklinja på 90-tallet, har Fieh blitt årets mest innfridde hype.

«Årets live» er ikke bare en kategori Fieh hevder seg i kvalitetsmessig, men også kategorien bandet passer best inn i. Fieh har nemlig ikke gjort det lett for seg selv det siste året. Til tross for høy aktivitet har de ikke sluppet mer enn to singler, der siste kom i februar. Bandets groveste låter har rett og slett ikke vært tilgjengelige på streamingtjenester. Derfor har konserter vært det eneste stedet man har kunnet oppleve Fieh i full vigør. I en tid der musikkens form og format stadig kompromitteres til fordel for tilgjengelighet er det en trygghet i å vite at konserter fortsatt er en helt egen måte å oppleve musikk på.

​I en ørken av «mystisk» kunstpop med rare Jamaica-liknende vokaler og sutrete, pastellfarget indierock trenger vi et band som Fieh. Med livsbejaende låter, heseblesende, improviserte soloer toppet med corny dansekoregrafi klarer bandet å minne selv den mest deprimerte nordmann om at musikk kan være GØY.

​Men dette skjer jo hver eneste gang Fieh spiller. Hva var det med Øya-konserten som var så spesiell? Jo:

​1) Martin Windstad på perkusjon.

2) Svært mange mennesker. Vindfruen var uvanlig folksomt den formiddagen. De som har vært på konsert før vet kanskje at publikummet noen ganger gir energi til artisten. Så denne nominasjonen går kanskje litt til deg også? ;-)

Lindstrøm

Blinded by the LEDs
23-26. august 2018 på Henie Onstad

Bilde: Lindstrøm/Facebook

Et hundretalls små, rosa og pixlete enhjørninger regner nedover en grå himmel og tankene ledes til alle dataspill fra tusenårsskiftet. VJ-settet beveger seg fra fjellkledde naturlandskap, abstrakte lydbølger til hoppehestene, like variert som musikken det bygger opp under: Lindstrøms «Blinded by the LEDs». Lindstrøm selv er vekselvis å skimte, der han står muret inne bak keyboards, synthesizere og trommemaskiner.

Det var vilt, vakkert og en innlysende, LED-lysende kandidat til Årets live.

Verket representerte noe moderne og historisk på samme tid, og spilte godt opp mot at pling plong-musikkens far, Arne Nordheim, på dagen femti år tidligere, innviet Henie Onstad Kunstsenter med det elektroniske bestillingsverket Solitaire. Selv uttalte Lindstrøm at det handlet om hvordan man alltid «fascineres av det nye og moderne, ofte på bekostning av det bestående og allerede eksisterende som fortsatt er velfungerende. Men er nå alle disse såkalte fremskrittene til vårt eget beste?».

I tråd med teknologi-skepsisen var Blinded by the LEDs visstnok den første konserten Lindstrøm gjorde uten laptop, men med instrumenter, siden «Jazid»-kollektivet på starten av 2000-tallet – og det fungerte utmerket. Der settet på Øyafestivalen to uker tidligere bestod av hits i et klassisk DJ-format til en surrealistisk «doomsday»-video, sto verket på Henie Onstad for seg selv, i et mer eksperimentelt og intimt format.

Det var som om det var noe transe-aktig over det hele, der publikum satt på gulvet, og vaiet frem og tilbake som sjøgress.

Lys-og videoinstallasjon: Kyrre Heldal Karlsen Programmering: Martinus Magnuson Foto: André Løyning Videotekniker Pablo Castro Lydtekniker: Espen Siverts

Les også: Her er de nominerte til Årets musikk

 

Om du vil stemme enda mer, kan du stemme på samtlige nominerte til Osloprisen her!

For å lese flere nominasjoner og andre gode tekster, sjekk ut desemberutgaven av NATT&DAG!