Her er de nominerte til Årets verste stemme!

Vi mener at DU, Jarle Aabø m/Ja til bilen i Oslo og norske satirikere er årets verste stemmer. Hva synes du? Bruk stemmeretten din!

b
a

Prisen for Årets verste stemme gis til en person eller gruppe som i kraft av sin deltagelse har senket nivået på norsk offentlig debatt. Det gjelder alle årets tre nominerte, som er håndplukket av NATT&DAGs redaksjon.

De er alle vinnere!

Du kan lese mer om de nominerte i alle kategorier i desemberutgaven av NATT&DAG, som er ute nå. For å stemme på dine favoritter, bruk skjemaet nederst i saken.

De nominerte til Årets verste stemme er:

DEG!!!

Sosiale medier skulle velte diktatur, hjelpe folk å organisere seg, gjøre det lettere for kreative å bli oppdaget og sørge for at du holdt kontakten med venner. Facebook og co måtte bare bygge infrastrukturen som var nødvendig, så ville DU og vi gjøre resten av jobben  Det var i alle fall tanken da Time i 2006 kåret «Deg» til årets person.

Og på noen områder gikk jo ganske bra. Arctic Monkeys ble oppdaget via MySpace, vi kunne begynne å stalke de søte fra ungdomsskolen (som nå har tre barn) og Facebook ga oss en en arabisk revolusjon, om enn en ganske mislykket en.

Prisen for dette, skulle det vise seg, var alt for høy.

Ikke bare har Facebook, Twitter og spesielt Instagram tatt mobbing til et nytt nivå, de fører også til store psykiske problemer for brukerne. Sosiale medier har ikke bare gjort det lettere å arrangere vors for de beste jentene, det ble også lettere for sinte hvite å arrangere demonstrasjon for den beste rasen eller for IS å dele henrettelsesvideoer som ble brukt til effektiv rekruttering.

SoMe fortalte deg at alle meningene dine og alle opplevelsene dine er verdt å dele. Og du delte, du! Turen til London, jentekveld på byen og bildene fra Sats. SoMe-rådgiverne tjente millioner på å overbevise alle bedrifter om at de måtte være synlige på nett så DU skrive usaklige klager med rim og skrivefeil så alle kunne se det. Firmaer begynte å betale Halvor Harsem og Makeupmalin for å lage some-videoer om produktene deres. Og du så på, delte og tagga folk i kommentarfeltet.

De Voksne begynte å dele propaganda fra russiske boter og løgner fra Sylvi Listhaug fordi de var for dumme til å skjønne at de ble lurt. Så påvirket ble folk av memes og fake news at demokratiet nå er i genuin fare. Men du fortsatte å dele, fortsatte å scrolle. All informasjonen om oss ble solgt til Cambridge Analytica og reklamebyråer. Myndigheter verden over fikk verdenshistoriens mest effektive måte å overvåke sine innbyggere på. Men du ble værende på SoMe, du! Er det så farlig at alt du gjør lagres og overvåkes? Hvordan skal du ellers få med deg hva som skjer? Hvem skal da kommentere med gråte-le-smiley på en video av en hund som skammer seg? Og hva skal du liksom gjøre når du ikke får sove (Fordi du ser på mobilen på senga) om du ikke kan se scrolle gjennom en feed? Lese en BOK??

Sosiale medier fikk frem det verste i oss, stjal konsentrasjonen vår, truer demokratiet vårt og isolerer oss mer enn vi noen gang har vært. Likevel fortsetter du å kommentere, dele, like, skrive og tagge.

Problemet med sosiale medier er ikke plattformene, men at feeden måtte fylles av noen, og det var deg. Du har bidratt til dette kaoset, og bare du kan stoppe det. Slett kontoen din, gå i demonstrasjonstog, se noen i øynene, ta deg en tur i skogen og spør noen hvordan de har det.

Bare ikke del det på some etterpå.

​​
Les også: Her er de nominerte til Årets stemme 2018

Jarle Aabø m/Ja til bilen i Oslo

Da «nyhetsavisen» Ja til Bilen i Oslo ble opprettet som et tilfluktssted for forsmådde folk fra Halden som ikke fikk kjøre gjennom Oslo sentrum på vei til jobb i Hønefoss, var dette mye takket være det ivrige Janus-trynet Jarle Aabø. Hans utrettelige innsats for å puste ild i glørne rundt hatet mot en ung kvinnelig politiker, mens han samtidig melankolsk og selvhøytidelig hevder han taler funksjonshemmedes og småbarnsfedres sak mot å bli dyttet ut av Oslos bybilde, gjør ham til en åpenbar nominert til årets verste stemme.

Med Ja til Bilen-gruppa som en slags hydra der hver hver hatytring som modereres bort fostrer ti nye ønsker om at «EN VISS PERSON» skal stilles opp på Akershus festning, prøver han med iherdig motivasjon å dokumentere Oslos forfall nå som MDG er i byrådet. Dette gjøres med en ekte byoriginals nitidighet. Folk settes på post ved rådhusplassen for å finne vinkler og situasjoner der det ser folketomt ut rundt Rådhuset, for så å poste dette i gruppa. Dette er ikke først og fremst et problem fordi det motvirker forsøket på å få et Oslo med mindre bil, men fordi det er en helt ulidelig kjedelig form for debatt.

Facebookgruppa Ja til Bilen og hjemmesiden Nyhetsavisen Ja til Bilen i Oslo, begge med Aabø som redaktører, representerer boomers på frontlinjen av en egenkonstruert og veldig rar kulturkrig ingen av oss egentlig har lyst til å delta i.

Vi ønsker oss heller den gamle Jarle Aabø, som drar på drikketur til Miami for å antaste politiske rådgivere.

Les også: Her er de nominerte til Årets musikk

Norske satirikere

Hvordan vet du at noen er satirikere? De kritiserer dem med makt på en morsom måte. Hvordan vet du at noen er en norsk satiriker? De forteller deg det. Hele tiden.

Det politiske systemet i Norge er stort sett velfungerende og forutsigbart. Dette er bra for de fleste, bortsett fra landets raskest voksende folkegruppe: satirikere.

Satirikere skal være de som utfordrer, avkler og havner i problemer. Det skal ikke være som det er nå: en jobb som brukes mest som et hvileskjær og statsfinansiert beskyttet stilling for norske komikere som skulle ønske Erna Solberg var Donald Trump. For er det noen som ikke har fantasi eller viljestyrke til å jobbe ut en god observasjon når det krever litt arbeid, så er den den Norske Satirikeren.

I stedet bruker de dagene på photoshoppe politikere inn i rare situasjoner, kaste seg desperat over landets mektige når de kommer med ubetydelige forsnakkelser og lage ordspill på politikernes navn.

Man skulle tro at man ble dreven på å utvikle og realisere slike idéer, eller at man i alle fall klarte å utnytte formatet til det fulle, når det er det eneste man produserer, men tanken bak er som regel alltid like svak og lat som gjennomførelsen. Premisset er at en politiker har gjort noe rart, men hva hvis han eller hun gjorde noe som var litt rarere?

Har Per Sandberg angrepet mange i sin nyeste bok? Okei, heng med nå, hva hvis han i neste bok angriper leserne! Haha! Erna lover å stramme inn abortloven for å få med KrF på laget? Øh, okei hva blir det neste, at hun holder TUNGETALE på neste nyttårsaften???

Hederlig omtale går spesielt til All Makt på P2, som fikk bestemoren til en i redaksjonen til å rope følgende:  «Den norske humoren har altså blitt så pubertal at det er skammelig!!». Vi er helt enige. Programmet er så svakt og blodfattig at man til tider kan lure på om det hele er en parodi på den selvutnevnte norske satirikeren. Selv om en så presis observasjon selvsagt er for mye å forvente fra en lisensfinansiert redaksjon som har som jobb å poengtere manglene i samfunnet på en morsom måte. ​

Les også: Her er de nominerte til årets beste utested i Oslo!

 

Om du vil stemme enda mer, kan du stemme på samtlige nominerte til Osloprisen her!

For å lese flere nominasjoner og andre gode tekster, sjekk ut desemberutgaven av NATT&DAG!