Pikk i parken: – Det første jeg tenkte da jeg så slippet var «pølsefest»

Piknik i Parken hadde nettopp artistslipp. Der var det over 90 prosent menn.

b
a

Kjønnsbalanse på festivaler har blitt diskutert opp og i mente, og det er ikke uten grunn. Ifølge Fædrelandsvennen er 80 prosent av artistene på norske festivalscener menn. Flere har etterlyst en bevissthet hos festivalarrangører, enkelte har foreslått kvotering og de aller fleste er enige om at det er et problem.

Et mildt sagt imponerende program, skrev Gaffa, da Piknik i Parken slapp de første artistene forrige fredag. Med en mildt sagt imponerende dårlig kjønnsbalanse er vi i NATT&DAG fristet til å tilføye. For av de totalt 15 bandene og artistene, så er det én (1) kvinnelig frontfigur, og det er singer-songwriteren Julia Holter (US). I tillegg har New Order, Jaga Jazzist og Metronomy kvinnelige medlemmer.

PiP sender ut feil signaler

– Det første jeg tenkte da jeg så slippet var «Oi, dette blir pølsefest».

Det sier Christine Krieg, som tidligere har jobbet med Slottsfjell og Atomic Soul Booking. Hun mener festivalarrangørene har et stort ansvar for kjønnsbalansen.

– Endring krever handling. Jeg synes de sender ut helt feil signaler med dette slippet.

Hun tilføyer:

Foto: Privat

– Det er ingen som har stoppet opp og tenkt at «Shit, dette ser ikke bra ut. Her er det en massiv overvekt av menn, det må vi gjøre noe med!». Det er ikke så rått.

Det kan komme flere kvinner?
– Ja, det kan selvfølgelig komme flere kvinner, men om de skal opp i en bedre kjønnsbalanse så må neste slipp være veldig kvinnetungt. Og det ser ut til at alle headlinerne allerede er på plass.

Krieg sier at hun forstår de klassiske argumentene om pris, tilgjengelighet og musikkprofil, men at det ikke legger et mindre krav om kjønnsbalanse.

– Om det skal bli en endring så må man jobbe hardt for å få det til. Som Primavera Sound sa da de annonserte 2019-lineupen: «Hvis halvparten av publikummet vårt er kvinner så ser vi ingen grunn til at ikke lineupen også skal være det». Det synes jeg er et rått signal å sende ut.

Balansekunst forventer mer av en festival som PiP

Siri Haugan Holden er prosjektkoordinator i Balansekunst, en forening som består av over 60 kulturorganisasjoner som arbeider for et likestilt og mangfoldig kulturliv. Hun mener slippet er iøynefallende.

Foto: Mona Melanie Lindseth

– Det er åpenbart betryggende at dette kun er det første slippet, men det er likevel ingen tvil om at det er en klønete start. Vi forventer mer av en festival som Piknik i Parken, som har levert bedre på kjønnsbalansefronten tidligere år. Det må en betydelig innsats til for å klare å jevne ut kjønnsbalansen når utgangspunktet er 93 % menn.

Les også: Unge Ferrari er trist – igjen 

Holden forventer at arrangører tar publikum på alvor, og at det handler om å synliggjøre det mangfoldet som faktisk finnes i bransjen.

– Generelt sett er 1 av 15 alt for svakt. Det burde heldigvis ikke være vanskelig for PiP å ende med en bedre kjønnsbalanse, det finnes så mange aktuelle artister som passer festivalprofilen godt, her biter ikke «det finnes ikke mange nok å velge mellom»-argumentet.

Festivaler har tidligere fått pes for at kjønnsbalansen er i ubalanse. Burde ikke dette være noe alle festivalarrangører er bevisste på, og gjør noe med, snart?
– De siste årenes nasjonale arrangørstatistikker viser at vi jevnt over har en lang vei å gå før vi nærmer oss balanserte festivalprogrammer, og jo lenger man jobber med disse problemstillingene, jo mindre overrasket blir man over slipp som dette.

– Heldigvis er vi også mange som er av den oppfatning at en bedre kjønnsbalanse fører til et rikere musikkliv, så shout out til de norske festivalene som har sluttet seg til Keychange-initiativet.

Keychange er en internasjonal kampanje som oppfordrer til 50 prosent kvinneandel på festivalscenene innen 2022. Norske festivaler som har sluttet seg til Keychange-initiativet er by:Larm, Trondheim Calling, Sørveiv, Oslo World, Borealis og Fjellparkfestivalen.

Vi er bevisste

Presseansvarlig i PiP-fest, Lars Tefre Baade, sier at de har fått med seg at folk reagerer, men at de også har opplevd rekordsalg og fått enormt med positive tilbakemeldinger.

– Kjønnsdebatten er viktig og vi ønsker alle velkommen til å engasjere seg rundt også vårt program. I 2017 var det omvendt, i 2018 var det balansert, men som sagt så er vi ikke i juni 2019 helt enda og det vil bli lansert flere artister til PiP-fest 2019.

Les også: Siddis is it: Stavanger-året 2018 

Flere har påpekt at det allikevel er sløvt at første slipp nesten bare er menn?
– De fleste har vel først og fremst påpekt at vi har sluppet et fantastisk program. Noe også billettsalget vitner om. Men booking-prosesser er kompliserte og det er ikke alltid opp til oss som festival hva vi kan slippe når. Men som festival har vi selvsagt et ansvar om hva vi legger bud på og ønsker oss. Vi er bevisste på alt som involverer PiP-fest.

Bevisstheten gjenspeiles ikke i bookingen. Det holder vel ikke å erkjenne at kjønnsbalanse, eller mangelen på en som sådan, er et problem, uten å gjøre noe med det?
– Som sagt så strekker vi oss alltid langt etter å få de artistene vi ønsker til festivalen i kombinasjon med hva som er tilgjengelig. Deretter avhenger slipp av turné-logistikk og artisters planer. Konklusjonen bør vel være at vi som festival og vårt program må bedømmes på sluttresultat og ikke etter første slipp.

Hvilke signaler sender det ut når en av Oslos største festivaler har artistslipp der 1 av 15 er kvinner?
– Første artistslipp ble slik, og signalene tilsier at vårt publikum er fornøyde.

Det lyktes ikke NATT&DAG i å få en kommentar på hvilke signal de, som festivalarrangører, sender ut. 

– Kvinner er systematisk underrepresentert på festivalplakater

Maria Refsland, festivalarrangør på Fjellparkfestivalen, synes det er kleint og overraskende at PiP har dette slippet, gitt all diskusjonen rundt kjønnsbalanse på norske festivalscener.

Foto: Privat

– Det er nesten utrolig at de ikke har tenkt på at de kommer til å få pes for den der.

Hun regner med at det kommer flere kvinner etter hvert, men synes det er klønete med et «rent pølseslipp».

– Hvorfor slippe bare menn først, er det de navnene de vil selge billetter på? Tror de at kvinnene de har booka ikke selger like bra?

Hun mener at festivalarrangører har et stort ansvar for å booke balansert. Fjellparkfestivalen sluttet seg til Keychange i 2018, og fylte kravet om 50 prosent kvinner samme år.

– Slik det er nå er kvinner systematisk underrepresentert på festivalplakater og man trenger å gi rom. Så kan man begynne å tenke på balanse videre.  Vi vil være med å bygge, ikke bare gjenskape det etablerte. Er det ikke det som er vitsen med kunsten.

Festivalarrangører bør kjenne på ansvaret

Miranda Moen i KOSO er enig i at slippet kunne vært mer balansert.

– Mye av grunnen til at KOSO ble grunnlagt var nettopp for å gjøre noe med skjevheten i bransjen, ved å gi en plattform og nettverk til kvinner for å uttrykke seg kreativt. Alle kan bidra, det handler i første rekke om bevissthet og vilje til endring.
Hun mener at festivalene bør legge opp til å oppnå mest mulig balanse i bookingstrategien sin.
– Alle festivalarrangører og andre aktører med definisjonsmakt i bransjen bør kjenne på og vedkjenne dette ansvaret. Resten kan ta ansvar f.eks ved å bruke sin forbrukermakt og kreve mer av arrangørene, slik man ser i kommentarene til slippet på Facebook.

Moen avslutter med en oppfordring.

– Det er en fantastisk line up med sterke artister, men hvis hvis PiP vil booke mer balansert er de velkommen til å kontakte oss i KOSO.