GUIDE: Rus deg miljøvennlig

Det er 2019. Hvis du absolutt skal ruse deg, gjør det miljøvennlig.

b
a

Rus er digg. Noe som derimot ikke er digg er global oppvarming, klimaendringer og miljøødeleggelser. Men kan man egentlig både kutte klimautslipp og fordreie sanseinntrykk?

For å redde kloden har vi mildt sagt en del arbeid foran oss. Vi nordmenn slipper i gjennomsnitt ut 8,4 tonn CO2 i året. Svenskene begrenser seg til 4,5 tonn, noe som faktisk er litt under verdensgjennomsnittet. Men for å nå FNs togradersmål må gjennomsnittlig utslipp per innbygger i verden ned til … 1,1 tonn CO2 i året.

Altså må vi smøre én måneds utslipp tynt utover et helt år. Fuck!

Til og med hvis vi klarer å kutte så usannsynlig mye, vil middeltemperaturen på kloden stige med hele to grader. De siste årene har den gjennomsnittlige temperaturen i Norge steget med én grad, noe som har ført til store endringer. For noen dyrearter, som fjellreven, er de allerede katastrofale.

Det virker håpløst.

Når noe er tungt å bære tyr mennesker ofte til rus. Nå som kloden ifølge 99 % av verdens forskere er på vei til helvete én CO2-ekvivalent av gangen, blir derfor rus trolig viktigere enn noensinne.

LES OGSÅ: Kronikk: – Visst faen vil jeg ha et samfunn der mentale plager behandles med rus

Men er rusbruk egentlig forenlig med en grønn livsstil?

Like lite som det er likegyldig for moren din hva du ruser deg på, er det ikke det samme for moder jord hva du putter i kroppen din for å føle deg bedre en «skækket» stund.

Alkohol

Alkohol er et veldig populært rusmiddel, noe som sannsynligvis har å gjøre med at det (utrolig nok) er et av få som er lovlig. Det medfører i seg selv en viss miljøregulering, og det gir også forbrukere muligheten til å påvirke i miljøvennlig retning.

Kommunikasjonsdirektør i Ringnes, Nicolay Bruusgaard (!), forteller på sin side at Carlsberg, (som eier Ringnes) har som mål å være karbonnøytrale innen 2030. Carlsberg avdeling Ringnes satser på å være enda raskere. Blant annet har de sluttet å bruke oljefyrt kjel, og satser for fullt på resirkulert plast fremfor bruk av gjenbruksflasker.

Men, for å svare på det eldgamle spørsmålet: øl eller vin?

Sammenlignet med annen jordbruksproduksjon er ikke vinproduksjon spesielt miljøskadelig, men enn så lenge produseres det lite vin i Norge, noe som gir betydelige transportutslipp. Selv om klimaendringene sikkert endrer på akkurat det ganske snart.

LES OGSÅ: AUF-leder: – Å ville legalisere narkotika kan være egoistisk

En del av utslippet er også knyttet til hvordan du som forbruker får audiens hos «Kong Alko». Snakker vi bilkjøring til Vinmonopolet på Amfi-senteret eller «apostlenes hester» straka vegen til nabolagspolet? Viktigst av alt er imidlertid emballasjen.

Bare 20 % reduksjon i vekten til en vinflaske fører til 100 g mindre utslipp i snitt. Det er altså ikke uten grunn at polet har som mål at all vin under 150 kroner skal komme på plastflasker.

Generelt ser det likevel ut til at øl står for lavere utslipp av klimagasser enn vin og sprit, men det må understrekes at det er store variasjoner mellom ulike sorter. Om du vil være miljøvennlig er det en fordel å lese seg opp på de forskjellige produsentene – som i markedsøkonomien forøvrig. Om du ikke gidder det, gjør det vi gjør hver fredag: gå for industripils og håp på det beste.

Utslipp per rus: 2 kg CO2 (gitt 4 industripils).

Vurdering:


LSD

Den 16. november 1943 fikk den sveitsiske kjemikeren Albert Hoffmann ved et uhell i seg litt av et stoff han hadde syntetisert noen år tidligere. Det hensatte ham i det han beskrev som en drømmeaktig sinnstilstand preget av sterke sanseinntrykk, kaleidoskopiske figurer og en fantasi som løp løpsk. Tre dager senere tok han en dose på 250ug (mikrogram), noe som han antok var en lav dose. Det var det ikke.

Doseringer av de fleste rusmidler måles i milligram. LSD måles i mikrogram. Altså trenger man helt ekstremt små mengder for å trippe. 1 gram er nok til 10 000 doser!

Ifølge tollvesenet kommer mange av LSD-beslagene fra flytransport fra Polen, England, Canada og Nederland.

I tillegg kan det nevnes at mange LSD-brukere føler seg mer i kontakt med det rundt seg i perioden etter bruk, noe som innebærer empati overfor andre mennesker og mer miljøvennlig adferd.

Utslipp per rus: Sannsynligvis veldig lite.

Vurdering:

Kokain

Kokain kommer fra den søramerikanske regnskogen. Eksotisk! Dessverre innebærer dette at man hogger ned nevnte regnskog. Årlig mister Colombia regnskog tilsvarende noe sånt som 857 000 mathaller på Vulkan i Oslo. 857 000 mathaller! Som KUNNE vært i Colombia! Det colombianske folk gråter.

Regnskog binder opp store mengder CO2. For å produsere ett gram kokain trengs i gjennomsnitt fire kvadratmeter regnskog, noe som alene gir et økt karbonavtrykk på 78 kg CO2. I prosessen fra kokablad til kokain er også enten parafin eller dieselolje involvert. Hvis du ikke synes det høres spesielt miljøvennlig ut, så … har du helt rett. Dette plusser cirka 29 kg klimagasser på regnestykket. Og så skal jo varene transporteres óg. Kokainen kommer oftest inn i Europa via Rotterdam, noe som tilsier at utslippene for transport ligger på omtrent det samme som cannabis og amfetamin per gram.

Når alt dette regnes med får vi et totalt utslipp per gram på omtrent 107 kg. Dette er riktignok et grovt anslag, men like fullt et skremmende høyt et. Og alt dette fordi «fylla ikke lenger er nok» for rike folk, lasaroner og alle andre som «ikke får fredagsfølelse av å åpne en øl lenger».

Utslipp av kjemikalier er også et stort problem, noe som er spesielt uheldig fordi kokain gjerne produseres på avsidesliggende steder med uberørt natur og et biologisk mangfold som får både Revolver-kjelleren og Botanisk hage til å blekne i forhold.

Krigen mot narkotika gjør heller ikke saken bedre. I kampen mot kartellene sprøyter myndighetene 120 000 hektar med plantedrepemidler årlig, noe som ikke overraskende får visse konsekvenser for nettopp planter.

På den positive siden fører forbudspolitikken til at tusenvis av mennesker blir drept hvert år, noe som sannsynligvis er fordelaktig for menneskehetens samlede karbonavtrykk.

Utslipp per rus: 5,35 kg CO2 gitt dose på 50 mg.

Vurdering:

MDMA

MDMA er et klassisk eksempel på miljøproblemer knyttet til fremstilling av rusmidler. I fremstillingen av det empatiforsterkende og sentralstimulerende stoffet brukte man før olje fra Sassafras-treet, noe som etter hvert førte til at treet nesten ble utryddet i det østlige Asia.

Sassafras-treet har visstnok kun begrenset betydning for dyrelivet, men blader fra treet blir ifølge Wikipedia spist av både pattedyr og fugler — to typer dyr man nødig vil ødelegge livsgrunnlaget til, spør du oss.

Nesten-utryddelsen av Sassafras-treet førte ikke bare til at det biologiske mangfoldet ble truet, men også at man fant alternative metoder å fremstille MDMA på. Oppskriften ble endret og man fikk PMMA i stedet. Et stoff som iblant selges som MDMA, men som i virkeligheten er langt kjipere enn emma  — både når det kommer til selve ruseffekten, og ikke minst skadepotensial. Så for all del: Skaff deg et testkit for å sjekke om du har fått det dealeren din sier at du har fått.

LES OGSÅ: Brukertesting av rusmidler kan redde liv, så hvorfor støtter nesten ingen partier det?

MDMAen som selges i Europa i dag blir laget i Belgia og Nederland og er laget av mer tilgjengelige ingredienser, slik at det faktisk er mindre miljøskadelig å ture i 2018 enn det var på 90-tallet. Det kan vi visstnok takke noen smarte nederlendere for.

I tillegg regulerer bruken av MDMA seg selv. Tas det ofte blir effekten mindre, noe som gjør sjansen for et høyt daglig forbruk over tid lik null.

Utslipp per rus: Usikkert

Vurdering:

Amfetamin og metamfetamin

Både amfetamin og metamfetamin kan fremstilles kjemisk hjemme relativt enkelt, men etter at de baltiske landene utkonkurrerte alle andre på pris i løpet av 90-tallet, finnes det trolig lite norskprodusert amfetamin og metamfetamin.Transport står dermed for en del av klimagassutslippene knyttet til stoffene, men sammenlignet med heroin fra Afghanistan eller kokain fra Colombia snakker vi ikke om de store utslippene.

Hvor store miljømessige konsekvenser selve produksjonen av amfetamin og metamfetamin har i seg selv er uvisst.

Det som derimot er nokså sikkert er at amfetaminen skader miljøet etter at den har vært i kroppen vår.

Amerikanske forskere har gjort funn som tyder på at mikroorganismer som plankton og alger produserer mindre klorofyll i vassdrag med høy konsentrasjon av amfetamin. I og med at plankton og alger utgjør grunnlaget for næringskjeden går dette ut over hele økosystemet. Fuck …

LES OGSÅ: Topp 16 mest misfornøyde Amazon-kunder

For å sikre miljøvennlig bruk av amfetamin kan det dermed anbefales å gå på do steder man kan anta at konsentrasjonen av amfetamin i kloakken forøvrig er lav. Samtidig er det som alltid viktig å tenke på valg av transport. Om du befinner deg i en stor by og kjører bil til landet for å gå på do i forbindelse med amfetaminrus er det lite trolig at klimaregnskapet ditt går i pluss. Sykkel er som vanlig et miljøvennlig alternativ — og heldigvis er det sånn at amfetamin gjør deg mer utholdende slik at du kan sykle lenger ut på landet for å gå på do.

Utslipp per rus: Usikkert

Vurdering:

Fleinsopp

Fleinsopp plukker du selv. Fra sensommeren av vokser de psykedeliske soppene på gressplener rundt omkring i store deler av Norge. Fra et miljøperspektiv er det å trippe på fleinsopp rusens svar på å spise hjemmelaget blåbærsyltetøy. Fra et rusperspektiv er det rusens svar på å spise veldig spesiell og rar mat, altså ikke blåbærsyltetøy.

Utslipp per rus: 0

Vurdering:

Heroin

Heroin er et av de verste stoffene du kan bruke rent helsemessig, men med miljøpolitiker-hornbriller kommer det ikke så altfor ille ut sammenlignet med kokain. Der én kvadratmeter med kokaplanter kun gir 5 doser, kan én kvadratmeter med opiumsvalmuer gjøre deg stein omtrent 20 ganger.

I tillegg måtte opiumsbønder i land som Afghanistan og Myanmar ha brukt mer land for å få samme inntekt hvis de skulle produsert tradisjonelle jordbruksvarer.

I og med at heroin ikke produseres i Norge står imidlertid transport for en betydelig andel av utslippene. Sammenlignet med nordmenns livsstil forøvrig er imidlertid ikke heroin veldig miljøskadelig. En kvarting heroin produsert i Afghanistan slipper ut 0,18 gram CO2 på sin reise til Norge.

Tatt i betraktning at nordmenn i snitt slipper ut 23,5 kilo CO2 pr. dag er dette ubetydelig.

Utslipp per rus: Usikkert

Vurdering:

Cannabis

Cannabis, hasj, marihuana, bønne, blunt, skunk, rev, weed, shit, musty, snip, jazztobakk gress, gras, brunt, grønt – arbeidshypotese: kjært barn får gjerne et parr-tre navn slengt etter seg, hehe! Og fortjent er det, for cannabis viser seg å være et … ehm, grønt alternativ.

Cannabisen er nemlig en arealeffektiv jævel: én kvadratmeter med cannabisplanter kan gjøre deg høy omtrent 250 ganger (!).  

Det er bra for klimaet på to måter. Cannabis krever mindre av jordkloden enn mye annet jordbruk, og ikke minst kan det dyrkes omtrent overalt, i både stort og smått kvantum.

Derfor er transportkostnadene knyttet til cannabis gjerne lave. Aller lavest er de om man dyrker hjemme. Dessverre krever innendørs dyrking enorme mengder elektrisitet. Hvor miljøvennlig denne er varierer mye, også i vannkraftlandet Norge.

Om produksjon av cannabis ble lovlig kunne man imidlertid benyttet drivhus, som ikke krever like mye energi som lyssky produksjon i mørke (billedlig talt) kjellere. Drivhus lenger sør enn Norge er enda mer energieffektive. I tillegg ville legalisering ført til at dyrkere hadde fått tilgang på plantevernmidler som skader miljøet i mindre grad enn det mer eller mindre tilfeldige utvalget illegale dyrkere har tilgang på.

Utenlandsimport av cannabis koster miljøet både gjennom transport og selve produksjonsprosessen, som ofte innebærer inngrep i lokal natur. Ikke minst er cannabisplanter enormt tørste: De suger i seg 23 liter vann hver dag, sammenlignet med 13 liter for en vinranke. At mye av produksjonen skjer i tørre områder er derfor et betydelig miljøproblem.

Dessverre er det vanskelig å sikre at cannabisen er kortreist før statlig regulering er på plass. Men når staten først tar kontroll er det bare fantasien som setter grenser. Hørte vi miljøsertifisert marokk? Kortreist keef? Biologiske blunts? Svanemerket skunk?

En undersøkelse fra 2016 viser at innendørs produksjon av 1 kg cannabis gir et utslipp på cirka 4600 kg CO2-ekvivalenter. Et gram gir dermed 4,6 kg utslipp. Transport kommer i tillegg. Likevel er cannabis et … grønt alternativ.

Utslipp per rus: Cirka 1 kg CO2, gitt dose på 0,2
Vurdering:

LES OGSÅ: Kommentar: – Syv grunner til at cannabis er tryggere enn alkohol

For alle stoffene er det tydelig at legalisering fører til mindre miljøskadelig produksjon. Inntil det skjer er det nok aller mest miljøvennlig å avstå, om man da ikke utagerer ved annen miljøskadelig aktivitet i stedet.

Skulle du likevel velge å ruse deg anbefales det å ty til miljøvennlig transport i forbindelse med kjøpe/hente-prosessen.

Og ikke bruk kokain.