Influencer-fagdag: Vi sjekket ståa i «dagens tankesmie»

– Jeg kjenner nesten alle her. Det er som å komme på en hjemme-alene-fest!

b
a

Var Hitler en influencer, tenkte jeg, på vei til Christiania Theater en beinkald morgen i januar. I 1941 het teateret «Deutsches Theater in Norwegen», og var et propagandatiltak for å vinne det norske folks hjerter gjennom å servere det ypperste av tysk kultur. Det som skulle skje denne dagen var tilfeldigvis også et slags tiltak knyttet til ulike former for propaganda. Det var duket for premieren av VIXEN Influencer Konferanse 2019.

I fjor ble Vixen Influencer Awards utsatt for ramsalt kritikk av flere influencere. Ulrikke Falch mente at samtlige av de nominerte influencerne fremmet et usunt fokus på utseende. Jørgine Vasstrand, også kjent som «Funkygine», stilte spørsmål ved stemmeordningen og Anna Rasmussen (tidligere Mammatilmichelle, fremdeles mammaen til Michelle, men med sitt egentlige navn som bloggadresse) kritiserte systemet for å være korrupt. (Siden hun ikke var nominert til folkets favoritt).

Heldigvis kan alle problemer løses med en fagdag.

Vixen influencer Konferanse er konferansen for deg som vil lære å bygge din egen merkevare og få innblikk i den nye IPSOS-rapporten om influencernes faktiske påvirkning. Ifølge Vixen selv. Men fremfor alt virker det som et slags krampetak for å gjenerobre en tapt posisjon: «Å være et samlingssted for alle som er opptatt av influencere og influencer marketing og bidra til å styrke morgendagens influencere» (Vixen.no, 2019).

Les også: Vi dro på multi level marketing-«bootcamp»

Jeg benytter meg grådig av tilbudet om gratis kaffe og søler den langs vegg-til-vegg-teppet hele veien inn til det mest burgunderrøde lokalet jeg noensinne kommer til å se i mitt liv. Stukkaturene av skjold, spyd, hjelmer, musikkinstrumenter og teatermasker skriker ikke akkurat kjølig minimalisme. Helt bakerst i lokalet står bøtter med isbiter og «smart water». Det er to alternativer: med og uten kullsyre. Ingen med alkohol. Jeg setter meg på en av de bakerste radene.

Før konferansen er i gang oppstår det spontant en håndhilsningskultur. «Det er veldig positivt at man viser ansikt, da», sier en av tre foran meg. Konfetti fra et tidligere arrangement drysser ned fra den kolossale lysekronen. Mange av stolene i lokalet står tomme. Majoriteten av publikum ser ut til å være bransjefolk og bloggere som kjenner hverandre. Et fåtall har tilsynelatende kommet alene, men sett sitt snitt til å sitte ved et rundt bord, siden runde bord er designet for at kontaktnettverk skal utvides, og siden tiden er en flat sirkel.

Ingeborg Heldal, sjefredaktør i KK, er den første som tar ordet.

«Jeg kjenner nesten alle her – det er som å være på en hjemme alene-fest!», uten at jeg helt skjønner hva det skal bety – bor Heldal fortsatt hjemme hos foreldrene sine? Hun avslutter ved å sitere onkelen fra Spider-Man (2002) «With great power comes great responsibility!»  Fordi sitatet har vært brukt som utgangspunkt for utallige memes på internett, venter publikum på en morsom twist, en forløsning. Men Heldal bare gjenforteller sitatet ordrett, noe som etterlater publikum med en enorm skuffelse.

Les også: Oppturer og nedturer på Trondheim Calling 2019

Country Manager for IPSOS Norge, Nathalie Eyde Warembourg, presenterer en «rykende fersk bransjerapport» som er maks to dager gammel. Tallene skal fortelle noe om hvilken påvirkning influencere faktisk har. Noen tall anvendes for å generalisere påstander som at «[..] !!!!!ALLE!!!!! er på snapchat» (8/10). Deretter presenteres videoer i snapchat-format av fans som forteller hvorfor de følger ulike influencere. En av grunnene er fordi de «[..] reiser til kule steder og gjør inspirerende ting». De intetsigende utsagnene utheves ved hjelp av teksting over videoene, blant annet: «jeg sjekker alltid instagram først, scroller ned til jeg er à jour».

Så er Ingeborg Heldal tilbake på scenen for å takke Warembourg. «Vi må IKKE undervurdere disse jentene, de er IKKE dumme», sier hun om jentene i videoene. Som om noen hadde antydet at de var det.

Når klokka nærmer seg 11:20 fylles de tomme stolene. På hver side av lokalet dukker foto- og videokameraer opp. Det er tid for paneldebatt med Kristine Ullebø, Jørgine Vasstrand, Ingeborg Senneset og Sandra Klaesson. Ordstyreren ser ut til å klø i fingrene etter å angripe et visst tema, nemlig at norske influencere kritiseres etter at flyselskapet Norwegian sponset flyreiser til Dubai, et regime hvor kvinners rettigheter systematisk krenkes, voldtatte fengsles og homofili straffes med opptil ti års fengsel.

Debatten innledes derfor naturligvis med et spørsmål til Kristine Ullebø: «Er du glad for at du ikke dro til Dubai?». «Veldig glad», svarer Ullebø, og møtes med nervøs latter fra publikum.

Både Ullebø og Vasstrand har tidligere vært i Dubai som privatpersoner. Vasstrand hevder det er et stort skille mellom å dra til Dubai privat og å dra dit for å promotere, og legger til at hun definitivt ikke ville dratt i dag. Senneset påpeker at Norwegian også bør stå til ansvar.

Ullebø sier noe sånt som: «Hei, jeg er et menneske og prøver mitt beste å være den beste versjonen av meg selv og et godt forbilde». I hvilken kontekst dette ble sagt, husker jeg ikke.

Debatten beveger seg videre til et annet uunnværlig emne. Ullebø får spørsmål om hun tror at bloggen hennes kan påvirke følgere til å endre på utseendet.

– Det kan godt hende, og jeg beklager at jeg var usikker som 18-åring og fikk en gratis behandling som jeg ikke burde tatt imot og promotert for. Jeg legger meg helt flat, det var et totalt uetisk valg å ta.

Les også: Smil & Gift møter Bård Tufte Johansen

Hun snakker om et sponset blogginnlegg fra 2016, som nådde ut til omtrent 100 000 usikre jenter, der hun promoterte leppeforstørrende restylane-behandling. Funkygine påpeker at influencere bør være bevisst hva de legger ut, men at man ikke kan tilskrive dem for mye ansvar – man må også «ruste folket mot eksponering». Til en paneldebatt å være, var panelet sykt enige.

Det er endelig tid for lunsj. Jeg forsøker å kjempe meg gjennom en minglegjeng som har valgt å stille seg rett foran maten, men ender opp med å ta en omvei rundt halve lokalet før jeg kommer frem. Det serveres kald wrap med kylling, laks, vegetarisk og glutenfritt. Vegetarwrapen ser ut til å være en slags kyllingwrap uten kylling, og laksewrapen en slags kyllingwrap med laks istedenfor kylling. Jeg velger kyllingwrapen.

Mens Kristine Ullebø benytter lunsjpausen til å posere foran scenen, har jeg selv på magisk vis havnet rundt et bransjetreff-bord. Marna Haugen Burøe (Komikerfrue) sitter ved siden av meg. Bloggen hennes er nede. Uten å se på meg, peker hun på en person i lokalet og spør:

– Er det der en politiker?

– Vet ikke.

– Jeg tror det er en politiker, sier hun og fisker opp laptopen for å ordne bloggproblemet.

Jeg forlater bordet.

Publikum har så vidt rukket å sette seg etter pausen når Hans-Petter Nygård-Hansen, sosiale medier-legenden over alle sosiale medier-legender, stiller seg bredbent midt på scenen. «Jeg har aldri sagt at jeg er ekspert på sosiale medier» sier han, etter at Heldal akkurat introduserte han som nettopp det.

Hans-Petter Nygård-Hansen er mannen bak udødelige sitater som «No guts, no glory» og «Tør å være deg selv, and then some». Nå prøver han å opplyse publikum om reklamemerking i sosiale medier. Han går igjennom åndsverkloven og markedsføringsloven, men det voldsomme kroppsspråket hans gjør det helt umulig å følge med. Overdreven bruk av trådløs fjernkontroll med laserpeker bidrar ikke til noe annet enn å forstyrre.

Jeg har nå kommet til det kanskje uunngåelige stadiet hvor jeg aktivt oppsøker grunner til å bli sur. Det er godt mulig presentasjonen er mer givende for de andre (jeg får frysninger av å tenke på at jeg nesten er i stand til å sette meg inn i andres liv).

Siste rest av min tålmodighet forsvinner når uttrykket «det er ikke til å stikke under en stol» (sic!) brukes for fjerde gang i løpet av konferansen. I mangelen på noe annet å kvele, kveler jeg et gjesp idet Astrid Valen-Utvik, atter en sosiale medier-konge, entrer scenen for å spå hva som kommer til å skje innen «influencer marketing» i 2019. Jeg får øye på en ismaskin. «Det er bare å lage seg en is!» sier en mann, i et litt for entusiastisk toneleie til at jeg får lyst til å gjøre som han sier.

I bakgrunnen hører jeg Valen-Utvik fortelle at vi i gjennomsnitt ser 5000 reklamer hver dag, og at instagramstories brukes mer enn selve feeden. Avslutningsvis spår hun at sosiale medier i nær fremtid kommer til å bestå omtrent utelukkende av «ting som beveger seg». Jeg benytter sjansen til å bevege meg ut av lokalet.

Les også: Alle er jævlige i debutboka til «Cat Person»-forfatteren