DEBATT: Vil vi klare å slutte å straffe?

Vil nordmenn klare å slutte med sin fordømmelse av hasjrøykere, eller er vi avhengige, spør Jon Olsen.

b
a

Jon Olsen 

Det finnes en norsk ruskultur, enten vi vil eller ikke. Den inneholder ikke bare alkohol og tobakk, heller. Markedet for rusmidler i Norge er svært likt andre europeiske land, men kulturen, nærmere bestemt måten rusmidler håndteres, forstås og brukes, har unike særtrekk.

Norsk fellesskapskultur har en rekke positive sider. Et eksempel alle nordmenn kan være stolte av er velferdssystemet, et prosjekt som er både kostbart, vellykket og politisk stabilt. Tanken om fellesskapets behov er en levende forestilling for norske borgere. Det skaper goder – så vel som utfordringer.

Nina Witoszek skriver stadig om disse problemstillingene, og det på mesterlig vis. Hun hevder at samfunnskontrollen vokser i styrke i Norge, og at bak en konkurranse som ellers fremstår åpen, «oppdager man et ofte usynlig sensurerende fellesskap som passer på at en stamme og dens flokktenkning forblir intakt.»

LES OGSÅ: GUIDE: Rus deg miljøvennlig

Et eksempel som kan illustrere et slikt fellesskap, er en ulovlig aktivitet som er utbredt, som ikke har store direkte konsekvenser, men som likevel er ansett som uakseptabel. Det finnes flere slike, som å snyte på skatten eller kjøre for fort eller på fylla. Et bedre lovbrudd å bruke som eksempel er likevel cannabisbruk, som verken krever bil eller inntekt.

Som kontrast kan vi se til Danmark. Våre kontinentale naboer har et lovverk som ligner det norske, der bruk og besittelse av cannabis er ulovlig for alle borgere. Men når det kommer til håndteringen, stopper likhetene. I Danmark er cannabisbruk ansett som et svært lite alvorlig lovbrudd.

I Norge er det ikke så mye et problem å bruke hasj, som det er å bli tatt. Da er man ferdig.

I 2014 måtte høyrepolitiker Erik Skutle forlate alle sine politiske verv etter at det ble kjent at han hadde blitt pågrepet av politiet for å røyke cannabis på en fest i Bergen. Skutle sa seg «forberedt på å ta konsekvensen av lovbruddet», og fikk svar fra sin partileder Erna Solberg som avskrev representantens handlinger fullstendig; «Han burde visst bedre.». Tidligere stortingsrepresentant, Ap-politiker Thor Erik Forsberg, ble også vraket etter at han innrømte cannabisbruk.

Dette har aldri skjedd i Danmark. I 2017 gikk derimot tidligere Socialminister Manu Sareen ut i media under overskriften «Cannabis reddede nærmest mit liv». Samme år varslet Sareen et søksmål mot staten, på vegne av pasienter som risikerer straff for sin medisinske bruk. Situasjonen løste seg i 2018, ved at sundhedsminister Ellen Trane Nørby (V) endret forskriften slik at enkelte typer medisinsk cannabis ble lovlig.

LES OGSÅ: Brukertesting av rusmidler kan redde liv, så hvorfor støtter nesten ingen partier det?

Tilbake til Norge. Denne uken skrev NRK om ordfører i Tinn, Bjørn Sverre Birkeland (Sp), som nylig fikk politiets hjelp til å avkrefte rykter om «narkotikamisbruk». Det feilaktige ryktet dreide seg om at Birkeland skulle ha vært i et selskap der det ble røyket hasj, før politiet dukket opp og pågrep flere gjester. Dette var ikke bare et rykte om hasjrøyking, men om noe langt mer alvorlig: en arrestasjon. Ordfører Birkeland understreker at han har rent rulleblad, og fikk skryt av kommunikasjonsrådgivere.

Det bør være et tankekors at det å bli tatt, og dermed få en rolle som kriminell, møter hardere sosial fordømmelse enn den kriminelle aktiviteten i seg selv.

Norske cannabisbrukere gjør klokt i å skjule sin bruk når de hardeste konsekvensene kommer av å bli oppdaget. Norge er per i dag ett av få europeiske land som fremdeles straffer sine innbyggere for slik bruk. En dansk kilde påpekte at nordmenn flest ikke vil svare når du spør om de har røyket hasj, og at en slik situasjon i Danmark ville fremstått «helt latterligt».

Da jusprofessor Johs. Andenes sa at vi på narkotikafeltet har hatt «århundrets største feilinvestering i straff», var det småbrukere han snakket om, vanlige hasjrøykere. Kanskje har vi investert for mye i nettopp de juridiske argumentene når det kommer til cannabis. Det nordmenn flest er sikre på om denne planten, er at den er forbudt.

Nå blåser en reguleringsvind over vesten, og den norske rusreformen står på trappene. Hva gjør vi den dagen de juridiske argumentene mister sin kraft?

LES OGSÅ: Vi spurte dopdealerne: Hva gjør du om myke rusmidler legaliseres?

Tiden er i ferd med å renne ut for straffens argumentasjon. Likevel forblir det mye spenning knyttet til hva rusreformen vil bety for dagens bortgjemte, skamfulle brukere. Kanskje vil den faktisk forsvinne, forbudslinjen Nils Christie kalte vår «gode fiende», et felles onde vi innerst inne mener er viktig for å kontrollere hverandre.

Kjernen av den kommende, norske rusreformen er at samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av narkotika til eget bruk skal flyttes fra justissektoren til helsesektoren. Siden cannabis er det mest utbredte illegale rusmiddelet, står håndteringen av slike brukere helt sentralt. Spørsmålet gjenstår: Vil nordmenn klare å slutte med sin fordømmelse av hasjrøykere, eller er vi avhengige?