Det britiske technostjerneskuddet Happa er endelig gammel nok til å klubbe

Nå som han slipper inn på stedene han har spilt på siden han var 14 skal han likevel bevege seg vekk fra klubbmusikken.

b
a

– Folk blir sikkert lei seg når de ser at jeg ikke lenger er ung.

Vi møter Samir Alikhanizadeh, bedre kjent som Happa, anslagsvis tjue raske skritt unna Oslo City i en gildt tapetsert buffetrestaurant på et under middels fint hotell. Han er hovedmannen på kveldens Technokjeller. På forhånd har eventmakerne fristet publikum med det sensasjonelle:

«Happa may be too young to legally enter clubs, but he’s currently one of the scene’s most talked about new artists.»

Påstanden er sakset ut av en fem år gammel artikkel fra Resident Advisor, og kanskje på god vei til å bli nokså utdatert ettersom Samir nå har fylt 21 år og har retten på sin side når han slurper i seg et glass øl i buffetrestauranten. Nå som han (nesten) har blitt voksen er myten ved å dø ut. Men hypen har ikke lagt seg.

Hva betyr egentlig Happa?
– Det er et akronym for «half a persian prince, and …». Jeg vet ikke helt hva A står for, men det hørtes bedre ut enn «Happ». Faren min er fra Iran og moren min er britisk, så jeg blir kalt det på skolen. Jeg har ikke så mye kjennskap til det iranske bortsett fra gjennom digg mat, men Leeds derimot … Jeg har et patriotisk forhold til Leeds. Jeg merker det nå som jeg bor i London.

Han står bak klubbhits som «Boss», «Argot» og «Bring it Back» og har fått oppmerksomhet for sine rastløse DJ-sett, med en mangesidig tilnærming til hva en rytme er og hva den kan gjøre med et dansegulv. Karrieren har likevel vært for kronglete og sykdomspreget til å likne en industriell barnestjernes.

Hvordan går det på skolen?
– Jeg droppet ut av skolen for lenge siden. Det er ikke for meg. Det hadde vært kult å gå på kunstskole eller noe. Jeg blir litt inspirert av kjæresten min som driver med keramikk.

Vi kan holde oss for gode til å påpeke de konkrete håndverksmessige likhetene mellom keramikk og platesnurring, men ikke for gode for journalistikk om Den Vanskelige Tiden, noe Happa allerede har hatt tid til å oppleve i løpet av sin åtte år korte karriere. Det hele startet da han i ung alder ble alvorlig syk, og fikk diagnosen Crohns, en betennelsessykdom som raskt ble alvorlig. Magesmertene herjet, det ble nødvendig med sykehusinnleggelse og resulterte i en omfattende tarmoperasjon. Sykdommen la helt nye føringer. Han var hjemme fra skolen i lange perioder, isolert fra tidligere oppgaver og overdrevne fysiske anstrengelser.

– Dagtidsprogrammer på TV blir man fort drittlei. Jeremy Kyle, Bargain Hunters, den type ting. Tidligere hadde jeg jo drevet med dykking og trent mange ganger i uka. Livet ble ganske annerledes. Til slutt måtte jeg finne noe nytt å bruke hodet på. Jeg hadde lenge hatt en interesse for elektronisk musikk, begynte å høre på dubstep da jeg var 10 år. Det tok ikke lang tid før jeg begynte å leke litt i en ulovlig nedlastet versjon av FruityLoops (digital arbeidsstasjon for lyd, såkalt DAW, journ.anm). Jeg ble helt avhengig.

Månedene som fulgte var fylt til randen av tvilsom dubstep, prøving, feiling og visstnok et litt skranglete bidrag til en remix-konkurranse i regi av Chase and Status. Da han gikk inn i sitt fjortende leveår beveget han seg gradvis over til fire fjerdedels dunk-dunk-rytmer og hardere, skumlere techno, som han selv beskriver det.

Les også: Larsiveli: – Jeg skal bli popstjerne, en av de største

Det ble fort klart at det var flere øyne og ører som fulgte med når Happas musikkuttrykk begynte å ta form. Da den definisjonsmektige DJen og musikkjournalisten Mary Anne Hobbs i 2012 videreformidlet Samirs 25 minutter lange miks begynte ballen å rulle for alvor. Det er noe unektelig britisk over miksen, med tydelige pekere til UK bass. Produsenter som South London Ordnance, Corporal F og Paleman er smakfullt flettet sammen. Da han var femten hadde han allerede rukket å etablere seg nokså godt som DJ og produsent, og ble blant annet inkludert på remix-utgivelsen til Four Tets kritikerroste album «Pink».

Hvor fant du motivasjonen til å produsere klubbmusikk når du ikke var gammel nok til å klubbe selv?
– Internett. Også har jeg alltid vært veldig glad i å danse, hatt en naturlig dragning mot rytmer. De soniske lagene og teksturen kom senere.

Snek du deg inn på klubber?
– Jeg har egentlig vært utrolig fornuftig, og ikke minst nevrotisk. Ideen om å bruke falskt leg var altfor skremmende.

Skremmende, og unødvendig. For etter at Happa ble oppdaget som fjortenåring fikk han mer eller mindre full tilgang til klubbgulv i samtlige europeiske byer. Han spilte et fire timer langt sett i hovedrommet av Berlins storstue Berghain i en alder av 16 år. Ikke noe «heute leider nicht» for Samir.

– Det var helt vilt. Jeg endte opp med å være der i fjorten timer og bli helt fucked. I slutten av settet mitt begynte jeg å gjøre rewinds (når man spoler noe tilbake veldig raskt så vinylen gir fra seg en distinkt spolelyd, journ.anm). Jeg mener … hvem gjør rewinds på Berghain? Det var rart. En venn av meg har i ettertid sagt at det var det mest britiske jeg noen gang kunne funnet på å gjøre.

happa

Men hva med de skitne aspektene ved klubblivet? Bak enhver suksessrik, mindreårig DJ står det en sterk forelder, sies det. I Happas tilfelle var det som regel mamma som fulgte med på spillejobber.

– Jeg elsker alle deler av klubbkulturen og jeg har hatt nokså frie tøyler. Moren min har jo også vært en del av festen. Det kunne fort blitt en klein greie, men det ble det aldri. Folk kaller henne en legende. Det skjer stadig at folk kommer bort til meg på klubben og spør hvor hun har blitt av, men hun begynte gradvis å la meg dra ut med venner fra jeg var 17.

Han har også funnet en legendemamma nummer to i sin nære samarbeidspartner og manager. Dan Foat har fulgt musikkarrieren hans fra dag én. Foat er også del av managementet til James Blake, en av Samirs favorittartister.

– Han ringte meg for noen dager siden og sa, «det er ikke meningen å høres ut som moren din, men jeg har sett deg på puben ganske ofte i det siste. Passer du på deg selv?». De lar meg gjøre hva enn jeg vil, men er selvfølgelig opptatt av å beskytte meg på grunn av sykdommen min. Den delen av barnestjernelivet der unge blir pushet til å fremstå som perfekte forbilder er ganske overfladisk og falskt.

Hehe, har du hørt om Marcus og Martinus?
–Nei.

Samir driver også sitt eget plateselskap kalt PT/5 Records, der han har fire egne utgivelser, i tillegg til musikk fra Witch, Truss og Shifted. Labelnavnet representerer en lengsel etter å være en del av de ulovlige ravefestene i Storbritannia på nittitallet, en referanse til en straffelov fra 1994. Part five av loven var ment som et spesifikt angrep på ravekulturen og inneholdt bisarr formulerte grenser om «repetetive beats». Som en respons på lovendringen lagde det elektroniske bandet Autechre sangen «Flutter» som inneholdt 65 ulike trommerytmer, et sarkastisk forsøk på å omgå lovens uttrykk.

Les også: Varg: – Guidelines og regler er fascisme

– Jeg er dypt, dypt, dypt sjalu på manageren min som vokste opp med frie fester. Klubbkultur er spennende, men etter en stund blir man lei av å våkne opp for sent og kjenne at det ble litt for mye drikking og dop dagen før. Jeg får egentlig jobbet bedre med musikken nå som jeg følger en rutine. Siden jeg flyttet til London har jeg jobbet fulltid på en Deli.

Happa gir uttrykk for høye ambisjoner om å utvikle seg teknisk som DJ. Hva angår produksjon har imidlertid en bevegelse inn i poppens verden lenge ligget i kortene. Allerede i 2015 bidro han i arbeidet med FKA Twigs «In Time». I fjor fikk han muligheten til å produsere for David Byrne. Per nå beskriver han techno som en av sjangrene han hører minst på. Han har fremdeles utgivelser på lager som han omtaler som «dansemusikk», men planlegger å ta en pause fra arbeidet med Pt/5.

– Det er noe litt større på gang nå, jeg kan ikke røpe for mye, men det har ingenting med dansemusikk å gjøre. For tiden er jeg komfortabel med å kikke meg rundt. Tanken er å gi ut musikk på noen av plateselskapene jeg har hatt respekt for i lang tid. Jeg kommer til å gi ut noe på selskapet til Dan. Det kjennes riktig og jeg har mye kreativ kontroll og frihet. Det er også mange spennende artister jeg kunne tenkt meg å jobbe med, som Jabes eller LaFonda.

Denne våren slipper Happa ny EP på Londonbaserte Fnord Communications. Det er umulig å si hvilken retning det tar, men han lover at det blir annerledes.

– Jeg er superfascinert av Oneohtrix Point Never og den poppete retningen han er på vei i. Han beholder liksom den litt rare nerven likevel. Horisonten utvider seg. Det vil den gjøre for min del også.

Les også: Må artister i dag genierklæres ved første SoundCloud-post for å lykkes?

happa