Debatt: – Resett lever av ragebait, konspirasjonsteorier og landssvik-narrativer

Christopher Pahle mener at de som tar Resett i forsvar, ikke er klar over hva siden faktisk driver med.

b
a

Christopher Pahle er manusforfatter, regissør og TV-anmelder i bl.a. Dagbladet. Han tweeter fra @tophepahle .

Den siste uka har det vært en aksjon på twitter: flere, også politikere, har tatt direkte kontakt med annonsører, og oppfordret dem til å fjerne reklamene sine på Resett.no. Flere har lyttet, deriblant Jysk, Norgesenergi og hotellkjeden Nordic Choice. I går kveld ble det og kjent at Resett har blitt utestengt av Google, og alle annonsene ble fjernet.

Etter Twitter-aksjonen så er det én ting som står klart for meg: Det hersker mange feiloppfatninger om hva Resett egentlig er. Det virker som om at flere tror at de bare var en nasjonalkonservativ, litt tabloid nettavis som ble forsøkt kneblet av en illiberal PK-venstreside – og at det derfor var behov for en oppklaring før denne versjonen av konflikten fikk sementert seg.

Per-Willy Amundsen (Frp) skrev for eksempel på Facebook at Resett bidrar til «reelt meningsmangfold», og at det er et «alternativt [medie] som skaper reell debatt.» Artig nok kontret han det han mente var antidemokratisk sabotasje med å oppfordre til nøyaktig det samme, å velge bort selskaper som sa opp annonsene sine hos Resett.

Jon Helgheim (Frp) skrev at Resett bidrar til et nyansert og mangfoldig mediebilde, og reduserte aksjonen feilaktig til «sensur av medier man ikke liker». Han oppfordret til å gjøre som ham, å gi månedlig pengestøtte til bloggen. Innvandringspolitisk talsmann i Frp gir altså økonomisk støtte til nettsiden som i går (22.4) i klartekst mente at muslimer hadde seg selv å skylde for massakren i Christchurch, fordi «det er to typer av dem [terrorister], de islamistiske og de som svarer på tiltale. Det kan ikke være så vanskelig å forstå dette.»

Faksimile, Facebook

Andre aktører uttalte seg også til Resett, deriblant PR-mann Hans Geelmuyden, som sa at «vi må tåle uenighet, samtidig som han påpekte «jeg kjenner ikke Resett godt nok til å vite hvordan dere opererer.»

For de av oss som har fulgt Resett siden de startet, har det alltid vært tydelig hva deres modus operandi var, men siden Twitter-aksjonen nå var blitt en nasjonal nyhetssak, og nådde ut til så mange nye øyne, tenkte jeg det kunne være nyttig med en oppklarende tekst om hva dette egentlig handlet om, og hvorfor så mange av oss mener Resetts modus operandi er et demokratisk problem.

Nå som Resett åpenbart prøver å slå tilbake er det viktig å ikke la dem diktere hva dette handler om. 

1) Det er ikke et angrep på ytringsfriheten å få annonsører til å ta bevisste valg om hvor de legger igjen forbrukernes penger. Ingen nektes å ytre seg her.

2) Enda viktigere, dette er ikke et forsøk på å kneble stemmer som går mot etablert konsensus. Kontrære stemmer er viktig i et demokrati, og jeg ønsker dem velkommen. Problemet her for meg (og for mange andre, vil jeg tro) er at Resett seiler under falskt flagg. 

Om Resett bare drev med islam-, innvandrings- og klimakritikk kunne man i det minste forholdt seg til det på samme måte som man forholder seg til andre man er uenige med, ved å diskutere saklig. Men under bloggens skinnargumenter syder det av ekstremt problematisk metodikk. Pressefaglig er bloggen en parodi. Presseetisk er Resett et demokratisk problem:

De sier de forholder seg til Vær Varsom-plakaten, men det gjør de jo ikke. De har ingen intensjoner om å være etterrettelige, gjengi informasjon riktig eller gi tilsvarsrett. 

De vinkler eller feilgjengir saker til det absurde eller ugjenkjennelige. Et av mange lavpunkt var da Jan Simonsen direkte oversatte en dansk artikkel, men ved et «uhell» erstattet «voldelig» med «voldtekt». Et voldelig ran ble plutselig en gjengvoldtekt i oversettelsen.

Faksimile, Resett.no (t.v.) og denkorteavis.dk (t.h.)

 

Resett trakk senere saken, og beklaget «glippen». Det skulle bare mangle, men det endrer ikke det faktum at den eneste informasjonen som er lagt til i Resetts versjon er setningen «Han ble voldtatt.»

Resett lever av ragebait, konspirasjonsteorier og landssvik-narrativer om Arbeiderpartiet og NRK og hundefløyter (semiotiske koder som betyr noe annet for inngruppen enn andre), inspirert av Steve Bannons og Breitbarts metode.

Siden driver også målrettede hetskampanjer mot enkeltmennesker som utgjør en trussel, i ren sekterisk scientologi-stil, men holder seg akkurat innenfor juridisk, og stiller seg uforstående eller drar offerkortet når noen «feiltolker». For Resett gir seg alltid en retrettmulighet. Så lar de kommentarfeltet ta seg av truslene av meningsmotstandere (inklusive Utøya-overlevende, tenåringer og unge minoritetskvinner), og toer sine hender når det går (alt)for langt. Det er så systematisk at det er nødt til å være tilsiktet. Til sammenligning: ja, det dukker opp MYE drit i andre kommentarfelt også, men samspillet mellom artikkel og kommentarfelt fungerer på en helt annen måte der. Resetts blogginnlegg heller aktivt bensin på bålet.

Resetts kommentarfelt er dessuten forhåndsmoderert.

Videre fører de en aktiv og skitten krig mot den etablerte pressen, spesielt NRK, med god, gammel nazistisk «løgnpresse»-retorikk. Nytt lavpunkt: da de kalte NRK-sjefen for Thor Gøbbels Eriksen. I en overskrift.

Denne kampanjen er gjennomsyret av konspiranoia, der de gjør seg så dumme de bare kan – tilsiktet eller ikke – og tilsynelatende tror at Eriksen sitter og detaljstyrer hver eneste lille redaksjon på Marienlyst, fra Dax18 til Nytt på Nytt til Lindmo og Satiriks, alt med samme agenda – å bane vei for de muslimske hordene. Og å «ta» Resett, for med det inverterte messiaskomplekset og offermentaliteten deres følger selvsagt bunnløs narsissisme også.

Faksimile, resett.no

En ekstra betenkelighet man har med å gi Resett negativ oppmerksomhet – foruten at man får kommentarfeltet på nakken – er at det på sett og vis er en bekreftelse for dem, som de kan bruke til å legitimere sin eksistens. De benytter enhver anledning til å gå i offerrollen, all kritikk er et «bevis» på hva for en viktig samfunnsoppgave de har, den eneste som ser gjennom løgnene og tør å si fra, og dermed en anledning til å rettferdiggjøre midlene de bruker. Resett er ganske glade i å skrive om seg selv, og om når andre gjør det.

Faksimile, resett.no

På bildene under har Resetts redaktør gjort seg noen tanker om hvor kjipe Nettavisen var da de laget en sak om ham.

Faksimile, Nettavisen.no og Resett.no

Selv går de ikke av veien for å bruke f.eks. bilder som dette til å illustrere sakene sine:

Faksimile, Resett.no

Folk som sier de aldri har sett et rasistisk blogginnlegg på Resett virker å forvente at de skal skrive «vi hater mennesker med annen hudfarge» eller noe, men sånn funker det jo ikke. Rasismen ligger i det monomane fokuset, vinklingen, hundefløytene, og alltid, ALLTID, å redusere enkeltindivider med annen hudfarge, religion eller kultur til kun den ene egenskapen.

Meningen eller handlingen deres får aldri stå på sine egne ben, den skal konsekvent diskrediteres ved å si «det er den religiøse indoktrineringen som snakker» (selv hos feks sekulariserte muslimer, der er de vestlige holdningene bare et bedrag).

Og samtidig, der det er opportunt, gjøres den til en handling eller holdning som kan tillegges ALLE med samme enkeltegenskap. At psykopatene i IS bekjenner seg til en diametralt ulik variant av samme tro som en norsk samfunnsdebattant gjør dem ikke til samme person. 

At enkeltsvaler på Resett av og til er mer moderate endrer ikke på det faktum at dette er dehumanisering i sin pureste form. Det er rasisme. Og det er villet og systematisk. Og en trussel mot demokratiet.

Så ikke kom her og si at det å gjøre annonsører oppmerksomme på dette handler om å drepe ytringsfriheten til politiske ukorrekte motstemmer.

Ingen av delene stemmer.

(En kortere utgave av denne teksten ble publisert på Christopher Pahles Twitter-konto) 

Foto: Dagbladet