DEBATT: – Bunad er klassefiendtlig

Bunaden uttrykker ikke bare nasjonalromantikk, det er også et ekskluderende og svært dyrt luksusprodukt, skriver talsperson i Grønn Ungdom, Teodor Bruu.

b
a

Teodor Bruu, talsperson i Grønn Ungdom

Bunaden har blitt løftet opp som politisk symbol. Flere hundre er dratt den på seg og stilt seg opp foran Stortinget og andre steder for å protestere mot nedleggelse av fødestuer. Bunadsgeriljaen blir de kalt, og jeg får en litt uggen følelse av dem.

Det er ikke saken de kjemper for som gir meg en uggen følelse. Jeg er enig i at det er dårlig politikk å legge ned fødestuer i distriktene. Det er viktig med gode og tilgjengelige velferdstilbud i hele landet.

– Som politisk symbol bør bunad brukes med absolutt varsomhet

Det som gir meg den ugne følelsen, er valget av bunaden som symbol. For hva er hensikten med det? Skal vi virkelig bruke nasjonalromantiske symboler aktivt i politikken? Bunaden uttrykker ikke bare nasjonalromantikk, det er også et ekskluderende og svært dyrt luksusprodukt. Hva med alle som ikke har råd til bunad eller som har en annen kulturell bakgrunn enn norsk?

Les også: GUIDE: Disse møter du på 17. mai-frokosten 

Hva hadde demonstrantene fra Rødt, Senterpartiet og SV sagt om Armani-dress-geriljaen stilte seg opp foran Stortinget? Bunaden virker inkluderende for alle som har anledning til å bruke den, og ekskluderende for alle som ikke har det. Man får seg en bunad enten ved å arve eller kjøpe dyrt.

Slik virker bunaden, spesielt når den benyttes som en slags kleskode for demokratisk deltagelse, som en klassemarkør. Plagget skiller ut en del av befolkningen fra en annen, og det virker fremmedgjørende. Noen blir norskere enn andre. Fullverdige medlemmer av det norske demokratiet blir tilsidesatt.

Les også: DEBATT: – Noen har bæsja i andedammen

Nasjonalromantikken er ikke bare samlende, selv om det virke sånn for mange. Vi hører om barn uten bunad som ikke får være med på fellesbildene på 17. mai. Vi hører om nordmenn uten norske røtter og uten bunad som ved festanledninger blir minnet på at de ikke hører helt hjemme. Vi hører om folk som er like sinna på sentralisering som bunadssosialistene, men som på grunn av kleskoden ikke føler seg hjemme i det fellesskapet.

Det er ikke noe i veien med bunad. Det er et fint plagg, og er en del av en kulturarv som vi burde verne om til en viss grad, men som politisk symbol bør det brukes med absolutt varsomhet. Folkelige opprør er mest folkelige når de ikke dytter fra seg alle med utenlandsk opprinnelse og alle som ikke har råd til svindyre folkedrakter.

 

Illustrasjon: Ruth Emilie Rustad Martinsen 

Foto: Ole Klamas