Hele film-Norge i sjokk over at Montages trues med nedleggelse: – Det er en skandale

Norsk filminstitutts dramatiske budsjettkutt vil gjøre det umulig å drive landets største filmtidsskrift.

b
a

– Jeg synes bare det er så absurd. Det er vanskelig å akseptere at det er sant.

Det er dårlig stemning i redaksjonen til filmtidsskriftet Montages. Redaktør Lars Ole Kristiansen er frustrert over ukens hendelser.

– Etter å ha blitt tildelt Budbringeren, filmkritikerlagets hederspris, og feiret tiårsjubileum for bare noen uker siden, fremstår det nærmest som en dårlig spøk.

Tidligere denne måneden ble det varslet om at Norsk filminstitutt skal gjøre nedskjæringer i bedriften. På onsdag meldte Dagsavisen at ledelsen la frem et forslag om et budsjettkutt (fint kalt Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen) som rammer både ansatte i bedriften, og virksomheter som benytter seg av støtteordningene deres.

– De har åpenbart fått kritikk av Riksrevisjonen. Det virker som at støtteordningene kuttes fordi de ikke har ressursene til å gjøre arbeidsoppgavene som hører med, det vil si etter at NFI-ansatte får sparken. Det er ikke sånn det skal være.

Ved siden av en rekke andre virksomheter innenfor filmbransjen som er avhengige av støtte fra NFI er filmtidsskriftet Montages kanskje det mest synlige. Magasinet har over det siste tiåret bygget seg opp en trofast leser- og lytterskare med nyhetssaker, analyser og podcast. Ved siden av Fritt Ord-støtten på rundt 100.000 kroner og støtten fra Kulturrådet på 100.000 kr, får Montages omlag 300.000 kr fra NFI.

– Det føles utrolig urimelig. Her var vi jobbet i ti år med å bygge opp noe. Hundretusener av idealistiske arbeidstimer. Mengden filmkultur som skapes for hver krone i Montages er veldig stor.


Lars Ole Kristiansen.

– Vi er en del av grasrota, selve fundamentet i norsk filmkultur. Det er ikke her man begynner nedskjæringene. Vi bidrar jo til å skape interesse for filmene som lages. Vi skriver og snakker om internasjonale festivaltitler flere måneder før de kommer på norske kinoer, og skriver omfattende analyser av samtlige norske kinofilmer. Vi har som målsetting å sørge for at filmene skal få et lengre liv.

Hva skjer om kuttene blir en realitet?
– Da vil det ikke lenger være mulig å fortsette. Skadene for filmkulturen vil bli omfattende, og det vil ikke være mulig å bygge opp igjen. Hadde det ikke vært for støtteordningen ville Montages aldri vært hva det er i dag.

Les også: Paul Tunges nye film «DU» er et deprimerende innsyn i et dødsdømt forhold

Filmprofessor ved NTNU, Anne Gjelsvik, deler også Kristiansens dype bekymring for fremtiden til norsk filmkultur. Hun skrev under på et opprop fra instituttet for kunst- og medievitenskap ved NTNU på onsdag, der instituttet uttrykker skuffelse over kuttene.

– Det vil være fatalt. Montages har i særlig grad klart å nå ut, langt utenfor filmbransjen. Rushprint har vært et viktig talerør for film- og kinobransjen, mens Montages har klart å engasjere landets filminteresserte publikum.

Har denne nedprioriteringen noe med filmens manglende kred som kunstmedium å gjøre? Litteraturmiljøet har omtrent flere tidsskrifter enn lesere, mens filmmiljøet sliter med å finansiere et par stykker?
– Definitivt, film er ennå ikke vurdert som et kunstuttrykk på samme måte som litteratur. Mens litteraturen skal nærleses, diskuteres og tolkes går man ut i fra at alle forstår film. Mye av filmoffentligheten lider av det. Det er mye snakk om hvem filmen skal nå, men alt for lite diskusjon om hva film er og hva den kan oppnå. Derfor er en aktør som Montages så viktig.


Anne Gjelsvik.

– Vi fra NTNU som skriver i Montages gjør det også på vår egen lønn. Som infrastrukturen er nå får derfor Montages veldig mye igjen for pengene sine.

Aksel Kielland, film- og TV-kritiker i Morgenbladet, har også bidratt i Montages. Han forteller han har klaget på NFI i mange år, men at han nylig har innsett at det ikke nytter. Han etterlyser bedre respons på kritikken, utover at de allerede gjør det man etterlyser, eller at de ikke kan forandre noe, fordi de ikke har penger eller myndighet.

– Det virker som de ser på seg selv som rene funksjonærer, som setter ordene fra Kulturdepartementet ut i livet. Det finnes mange enkeltmennesker i NFI-systemet som gjør en god jobb, men jeg kan ikke huske sist Instituttet som sådan fremsto som offensivt eller handlekraftig. Fremskrittet synes å være noe som presses på dem utenfra, og som de motvillig slutter seg til når de ikke har noe annet valg.

Hva tror du skal til for at Filminstituttet skal fungere som det skal?
– En dyktig og selvstendig leder med genuin interesse for levende bilder vil kunne utrette mye i direktørstolen hos NFI, men gitt tidsånden og den sittende regjeringen vil det nærmest være et mirakel om man ender opp med noe annet enn en lydig funksjonær.

– Spørsmålet er hvem i Kulturdepartementet man skal adressere kritikken og oppfordringene til. Det er en minst like ugjennomtrengelig organisasjon som NFI, og det sier seg selv at den til enhver tid sittende minister ikke har kontroll på detaljene.

Les også: «Diego Maradona»: Menneskelig, ALT for menneskelig

Når NATT&DAG spør direktøren for NFI, Sindre Guldvog, om situasjonen får vi først en gjengivelse av et par avsnitt fra NFIs offentlige skriv:

For å imøtekomme fremtidige forventninger og behov, er det nødvendig å tilpasse aktiviteten i NFI ved å se nærmere på prioriteringer, omfang og arbeidsform. Dette vil innebære redusert aktivitet på noen områder, og styrket aktivitet på andre. Vi er i prosess med tanke på å finne løsninger som vil ivareta helheten for filmbransjen. Dette arbeidet omfatter også tidsskriftene på filmområdet. Resultatet av denne prosessen kan vi dessverre ikke presentere før etter sommeren.

Når vi videre spør om en mindre vag uttalelse, og om han har et forhold til tidsskriftene, svarer Guldvog:

– Er vanskelig for meg å gi noen ytterligere info enn at vi er i en prosess på dette for å finne løsninger som ivaretar bransjens behov for tidsskrifter. Og ja, jeg leser dem begge. Som oftest til glede, av og til til irritasjon.

Lars Ole Kristiansen synes dette ligner kritikken Aksel Kielland kommer med når det gjelder mangel på offensivitet og handlekraft.

– Mangelen er helt åpenbar. Det er det ingen tvil om. Jeg tror ikke direktøren har noe kontakt med grasrota i norsk filmkultur overhodet. Det er helt åpenbart at de som har tatt denne avgjørelsen ikke har nok kunnskap om hva de setter i gang ved å fjerne disse støtteordningene. Når det er sagt, er det mange dyktige fagfolk som jobber på instituttet som brenner for film, som også synes dette er ubegripelig og tragisk.

– Av de 650-ish millionene som Filminstituttet har til rådighet hvert år er dette det siste stedet som bør kuttes. Det koster absolutt minst, og som genererer veldig mye som veldig mange har glede av.

De må ha råd til å gi 47 av millionene til den nye James Bond-filmen.
– Ja, det har de penger til!

Programsjef Truls Foss ved den nyåpnede kinoen Vega Scene er også forundret over de dramatiske budsjettkuttene. Han er tidligere bidragsyter hos Montages, og mener Vega er avhengige av formidlingskollegaer som blant annet nisjetidsskriftene Montages, Z filmtidsskrift og Rushprint.

– Mister vi tidsskriftene mister vi en hovedpulsåre i den norske filmkulturen. Det kommer til å ramme alle.


Truls Foss.

Hvordan tror du kuttene i formidlingsfeltet vil ramme den norske filmkulturen?
– Norge er en ung filmnasjon, og har på ikke samme pondus som nabolandene Danmark eller Sverige, som jo kan skilte med noen av de største auteurene i filmhistorien. Det har påvirket hele offentligheten og hvordan de forholder seg til film som kunst. Norge er avhengig av et godt og stabilt formidlingsfelt for å bygge og utvikle en solid filmkultur. Ved å kutte i formidlingsfeltet er det litt som om man fjerner jorda fra potteplanta. Det er en skandale og vitner om en uvitenhet rundt hva filmformidling faktisk er.

Direktøren for Norsk filminsitut, Sindre Guldvog, sier de er i ferd med å «finne løsninger som ivaretar bransjens behov for tidsskrifter». Hva tror du vil skje?
– Jeg forstår ikke helt hva han mener med dette. Hva med de som ikke er i bransjen, men bare er filminteresserte? Kanskje de ser på muligheten for å henvise nisjetidsskriftene til andre støtteordninger, men det fremstår litt som retorikk for ikke å ta skikkelig stilling.

Hva gjør dette med tilliten din til NFI?
– Jeg vet det er heavy tilstander borte på NFI, med nedbemanning, men jeg synes det er veldig trist at de ikke verner mer om formidlingsfeltet, som i løpet av de siste årene har gjennomgått flere kutt. Blir kuttene en realitet, så vil det ramme norsk filmkultur hardt.

Det er flere som uttrykker frustrasjon på sosiale medier, deriblant skuespiller Anders Danielsen Lie og filmanmelder i Filmpolitiet, Birger Vestmo.