Paul Tunges nye film «DU» er et deprimerende innsyn i et dødsdømt forhold

Alle disse arkitekttegnede hyttene ved vannet, ikke visste jeg de var selve livet.

b
a

Hvordan funker et forhold som ikke er bygget på respekt? I hvilken grad kan materialistiske verdier tette et eksistensielt gap mellom to mennesker?

DU viser oss at det ikke går spesielt bra. Paul Tunges siste spillefilm har bare to karakterer, et par (Jørgen Hausberg Nilsen og Maria Grazia Di Meo) som tilbringer sommerferien i en hytte ved vannet. Uten støyen fra moderne jobb- og byliv settes forholdet deres på prøve. Gradvis avdekkes ubehagelige sannheter etter hvert som de ikke klarer å prate sammen om den minste, dagligdagse ting.

Paul Tunge har lenge blitt hypet opp av landets indie-entusiaster, og med god grunn. Han har nå skapt fire filmer, alle på et svært lavt budsjett. Tross et oppsiktsvekkende og åpenbart talent har han fortsatt med denne produksjonsmetoden, noe han er ganske alene om i norsk kontekst. Han har lykkes med å opparbeide seg en solid estetisk signatur, der han med blasse farger, nærbilder og kontraintuitive komposisjoner skildrer det som skjer i tomrommene mellom livets hendelser.

Situasjonen paret befinner seg i er et slags mellomrom i seg selv. Livet utenfor fridagene og den arkitekttegnede hytta virker fjernt.

Les også: Paul Tunge om «Fountain of Youth», Anders Behring Breivik og det å lage film på begrenset budsjett

I blant føles DU som en slags oppfølger til Fountain of Youth fra 2017. Han og hun har tydelige fellestrekk med den narsissistiske gründeren Olav Astrup og jenta han hadde på en ekstremt ubehagelig champagnedate. Han er arrogant, lukket og spiss, mens hun er åpen, usikker og naiv. Det er tydelig fra første bagatellmessige krangel at de ikke egentlig passer sammen, og at de lapper sammen forholdet med med trening, alkohol, sex og felles drømmer om en mer luksuriøs tilværelse.

Kamerastilen minner generelt om et øyeblikk i Taxi Driver, der Travis ringer til Betsy for å beklage for at han tvang henne med på en pornokino. I sin dokumentarserie, The Story of Film, mener Mark Cousins at når kameraet skyves vekk fra Travis og ut i gangen, er det som om kameraet selv er for flau til å være vitne til avvisngen hun gir ham.

Kameraet til Paul Tunge ser over skuldrene til karakterene, viser halve ansiker og skuer ut mot naturen, med dialogen hengende i bakgrunnen. I tillegg til å å opprettholde en viss distanse til den dårlige stemningen slik at situasjonen ikke føles alt for klaustrofobisk gjør teknikken at vi retter ekstra mye oppmerksomhet til ordvalgene og tonefallet til karakterene. Når man først får se et ansikt reagere føles det monumentalt.

Der Fountain of Youth tydelig utforsket tematikk som destruktive macho-idealer og oppvekst, fremstår DU mer sprikende og fri, men på noen måter også mer snever. Samtalene starter lette og hverdagslige (noen ganger litt krampaktig tilfeldige kanskje, som en oppsatt in medias res-teaterdialog), men ender stort sett i ubehagelig krangling. Det blir etablert tidlig at han er dominerende, at hun ikke har respekt for seg selv og at middelklasseverdier er tomme. Derfor føles det noen ganger repetitivt fremfor utforskende når samtalene ender i denne innsikten. Man mistenker etter hvert at dynamikken mellom paret er enklere enn det filmen vil ha den til å fremstå – etter den fragmenterte klippingen og de kontraintuitive utsnittene å dømme.

På den andre siden gir den episodiske regien følelsen av at forholdet er et sisyfosarbeid. De prater og prater, men ingen av samtalene ender noe sted. Ofte sier de ifra om at de ikke «orker å ta denne samtalen igjen». Også snakker de ikke mer om det. Det er deprimerende å se på, og bærer med seg et mørkt budskap om at mennesker kanskje aldri kan forandre seg, at narrativet om at man i et forhold vokser sammen er en illusjon. Mennesker tiltrekkes av hverandre, blir sammen og misforstår hverandre en hel del ganger, før de innser at de ikke passer sammen likevel. Og de materialistiske ambisjonene er ikke er annet enn tomme symboler for fremgang. Uff!

Selv om ikke DU er en fulltreffer på linje med Fountain of Youth er det fortsatt ingen tvil om at Paul Tunge er en av landets aller mest interessante indiefilmskapere. Hva med å gi fyren litt flere penger, og se hva som skjer?

 

DU vises under Oslo Pix på Vega Kino, tirsdag 4. juni kl. 21:00 (etterfulgt av samtale med Paul Tunge og kritiker Aksel Kielland) og fredag 7. juni kl. 18:30.

Se også: NATT&DAG spør: Folk som skal se på wrestling