Faktisk helt sant: Foucault trippet med hippier i Death Valley

Boka Foucault in California forteller historien om da en av samtidens største tenkere tok LSD i en amerikansk ørken.

b
a

Alle filosofistudenter har hørt om Foucault. De fleste rusliberale filosofistudenter (flertallet?) har også snublet over den mytologiske historien om at den store franske tenkeren visstnok dro til California og spiste syre med hippier i Death Valley i Mojaveørkenen. Fortellingen er kanskje den mest kjente av en rekke anekdoter om frimodige filosofers eventyr, og mange tviler på om den er sann. Dette er en historie av typen som fremstår naturlig overdrevet, som om enkelte elementer er lagt til eller forskjønnet for at anekdoten skal bli kulere.

Kortversjonen er at Foucault i 1975 reiste til California, og tilbrakte tid i områdets homomiljø der han møtte lokale fritenkere, og senere tok LSD i ørkenen sammen med dem. Men hvorfor skulle en av samtidens største tenkere gjennomføre dette? Kan det i det hele tatt ha skjedd?

I Foucault in California presenteres fortellingen og bevisene i form av bilder, og et manus produsert av Simeon Wade, mannen som arrangerte den berømte turen til dødsdalen. Resultatet er en helt unik bok som byr på innblikk i myten om syretrippen og skaper et fascinerende privat bilde av Foucault som person, der enkelte av hans mer personlige synspunkter presenteres, ofte for første gang.

Les også: Hvordan er formen, rusreformen?

En rask introduksjon til Foucault er alltid utfordrende å levere. Paul-Michel Foucault (1926-1984) var en fransk filosof med et stødig fokus på makt i sine tekster, hvor han til stadighet beskrev hvordan historiske endringer i språk og idéer utvikler seg over tid og danner maktstrukturer som kontinuerlig frarøver enkeltmennesker deres personlige frihet. Hans arv i akademia handler særlig om hvordan historie bør tolkes for å forstå samtidens tilstand. Foucault var svært anerkjent i sin samtid, ble beundret av Jean-Paul Sartre og jobbet som professor i «Tankesystemenes historie» på Collège de France i Paris frem til han døde udiagnostisert av aids i 1984.

Foucault likte ikke å dele ting fra privatlivet sitt. Særlig ønsket han å hindre journalister fra å grave i hans fortid og familieaffærer. Mye tyder på at årsaken var en tøff oppvekst. I ung alder slet Foucault psykisk, bedrev selvskading og hadde et selvmordsforsøk som 22-åring. Som ung og homofil med sans for ekstrem sadomasochisme, i et samfunn som verken snakket om slike ting eller verdsatte dem som gjorde det.

I boken forteller Foucault at det særlig var en hendelse som var avgjørende for ham. Da han som ung begynte på prestisjetunge École normale i Paris spurte rektoren om det var noe med unge Michel som var uvanlig. Da Foucault så nevnte at han var homofil, svarte rektoren at dette var unormalt, uakseptabelt og at det ville gå ut over skolens rykte. Den unge studenten ble fortalt at han skulle bli innlagt, undersøkt, behandlet og reformert av en rekke autoriteter. Selv sier Foucault «At this instant I recognized in a flash how the system works. I perceived the fundamental impulse of our society: normalization».

Foucault in California – A True Story – Wherein the Great French Philosopher Drops Acid in the Valley of Death. Heyday, Berkeley, California. 2019.

«Alt jeg har skrevet er fiksjon» sier Foucault til sin nye venn Simeon, som må ha notert flittig. Uten Simeon Wade, hippie-akademikeren som på den tiden foreleste i filosofi på lokale Claremont university, ville disse betraktningene gått tapt. Wade elsket Foucaults tekster, og kunne dem godt. Derfor fikk de to kontakt da franskmannen holdt en gjesteforelesning på University of California. Etter en kort samtale i gangen, der Death Valley ble nevnt som et unikt sted, inviterte Wade Foucault med på en biltur til området. Resultatet av forespørselen ble en historie av typen man sjelden får høre, og langt mer sjelden får bekreftet. 

En dag stod Foucault på flyplassen, klar for eventyr.

Med et akademisk men overraskende poetisk språk skriver Wade kronologisk om hans møte med sitt idol, om deres tanker, samtaler og opplevelser. Miljøet som skildres er gjennomgående estetisk, preget av naturskildringer, klassisk musikk og spennende mat. Alle hovedaktørene tilhører et miljø der homofili er en sentral, men bakenforliggende faktor. Underveis introduseres en rekke karakterer hvorav tilsynelatende ingen er heterofile. Igjen skaper dette et personlig og troverdig bilde av det som var Foucaults mest naturlige og ønskede omgivelser. Denne homonormative vinklingen gir fortellingen autensitet, og gjør den mektig.

«Der det er makt, finnes det motstand». Foucault er stadig en populær skikkelse i filosofiske kretser også i dag, verdsatt av studenter og særlig yngre akademikere som foretrekker maktkritiske perspektiver. Historien om hans USA-opphold er en historie om en særegen kritisk tenker som oppdaget en verden han trodde var en utopi, et samfunn der han fant folk han kunne relatere til, som alle anstrengte seg for å være hyggelige og tålmodige med hverandre.

Les også: #MeToo-mennene og hva de har å lære

Bokprosjektet tilhører Heather Dundas, som lykkes med å spore opp Simeon Wade og få tilgang til manuskriptet han hadde skrevet og sittet på i over 40 år. Etter flere møter begynte Dundas å tvile på historien, Wade var eksentrisk og ville snakke om mye annet på deres møter. Men så viste han bildene. Plasser på bokens første og siste side ser man dem, to bilder som viser Michel Foucault i Death Valley, med sin venn Simeon. Uten dette sentrale beviset kunne historien aldri blitt verifisert. Simeon Wade døde i 2017 og rakk ikke bokens utgivelse. Hans originale manus fra hendelsene er, i samspill med Dundas forord, en unik fortelling om motkultur, frihet og drømmer.

Bokens avsluttende sitat er en hyllest til Foucaults vedvarende syn på mennesker som forgjengelige. I forkant har de nye kompisene en dialog der Wade sier han vil fremstille Foucault som den personen han er, som et menneske. Foucault svarer at han ikke er en person, og at et menneske «er verre». I de siste publiserte ordene han skrev ned avslutter Wade sitt manus med følgende sitat;

«Then I saw with my own eyes what he was saying. As Foucault hugged and kissed us goodbye he metamorphosed successively into the Deluzian becomings: child, woman, marmoset, leopard, crystal, orchid, water lily, stammerer, nomad, stranger, intense music, and finally, his ultimate dream, imperceptible.» 

Tenk at den filosofiske røverhistorien viste seg å være sann. Tenk at Foucault trippet med hippiene.

Les også: DEBATT: – Ikke kupp rusreformen vår!