Antiklang spiller techno med hardware og forbehold om at alt kan gå galt

Duoen har ingenting til overs for verken DJ- eller jazz-snobberi. Snart spiller de på Sommerøya.

b
a

Det har aldri vært lettere å lage elektronisk musikk på PC. Varg lager støyen sin på Ipaden mens han flyr, og Happa hadde som 14-åring alt han trengte til å kickstarte DJ-karrieren på soverommet sitt.

Likevel er det noen som velger å gjøre det vanskelig for seg selv – å unngå PC fullstendig.

Duoen Antiklang lager techno utelukkende med hardware, altså miksere, effektbokser og fysiske synthesizere. Både Eskild Myrvoll og Kai von der Lippe har bakgrunn fra utdanning i utøvende musikk, og mener valget av instrumenter har vært en naturlig vei å gå.

– Det var tilfeldig at det ble til et hardware-live-prosjekt, men vi har alltid drevet med live-musikk, så det ble mer naturlig å bare drive med hardware enn å sette seg inn i DJing. Det er på mange måter et mer ukjent instrument for oss, siden ingen av oss har DJet før.

Når startet prosjektet?
– Den første konserten vår var et rave i kollektivet til Kai i Torggata for litt over et år siden. Faen, det var ganske sjukt, egentlig. Det var akkurat nok plass. Vi fikk inn en kompis, Ola Orlando Rognlien, som jobber som DJ i Berlin til å spille før og etter oss. Vi måtte bare ha et sted der vi kunne teste ut greiene.

Hvilke greier har dere valgt å ikke bruke?
Kai: Vi prøvde å lage ting med swing-aktige house-grooves. Det funket ikke så bra i et hardware-setup synes jeg.

Eskild: Det funker bedre med tyngre, arpeggio-baserte og industrielle ting, som er mer typisk techno. Det nytter ikke å prøve å få det til å låte menneskelig. Det er også digg å ha gjort mye støymusikk, og nå få mulighet til å gjøre det i en klubb-settingen. Det er der den brede bakgrunnen vår kommer til nytte, selv om vi kanskje kommer inn i klubbmiljøet som outsidere.

Les også: Se 8chan-eierens spinnville Youtube-kanal

Begge to har bakgrunn fra NMH og spilte en periode sammen i et indierock-band, som ikke har etterlatt seg annet enn en død Facebook-side. De fant ut at techno var veien å gå etter en rekke øvinger der synth-jammene hadde blitt lengre og lengre.

Det virker som det er flere og flere jazzmusikere som velger å lage andre ting enn jazz. Er jazzen så demokratisert at det rett og slett er mer kred å spille techno?
– Vi tror det er et resultat av at sjangerhierarkiene brytes ned. Jeg synes det er bra, det gjør musikken rikere. Så lages det også veldig mye bra musikk av folk som ikke har studiepoeng i utøvende musikk, skal sies. Haha.

Sterkt å melde! Var dere sånne som syntes techno var teit da dere var unge?
Eskild: Jeg har definitivt gått gjennom det å hate datamusikk. Etterhvert åpner man seg og skjønner at det er kunst der også.

– I jazzmiljøet tenker man gjerne ikke på å spille inn en skive før man har spilt 30 konserter, liksom. Det ble naturlig for oss først å fokusere på å bli en kul live-act. Vi har begynt å teste ut ting i studio, men da må vi må på en måte gjenoppfinne prosjektet. Sånn er det andre veien også, mange studioband strever med å gjenskape lydbildet sitt live.

– Vi tror publikum fortsatt vil se ting som skjer live, selv om det er elektronisk musikk. Man trenger ikke ha et reflektert forhold til det, men det gir en helt annen følelse når det er en risk involvert. Det gir en annen nerve når noe kan gå galt.

Får dere innpass i DJ-Oslo, da? Det miljøet kan jo være en smule nedlatende.
– Vi er vel ikke så inne i technomiljøet. Vi svømmer for det meste i vår trygge jazz-dam, men folk er som regel hyggelige, altså. Men kanskje hatet kommer etter Sommerøya. Eller Sommerøya. Haha.

Fortell om navnet, hvor kommer det fra?
Eskild: Antiklang var tidligere en fri impro-trio der jeg drev med no-input støy, før jeg skjønte at det hadde passet mye bedre som et navn til et klubbmusikk-prosjekt. Vi har funnet ut at det er en tysker som også kaller seg Antiklang, men han har ikke vært aktiv på Facebook på mange år, så det får faen meg være greit. Trikset er ikke nødvendigvis å være først ute med navnet, men å bli mest kjent.

Les også: Roskilde 2009 vs. 2019 – En reise i tid og rom på Nord-Europas største festival

Eskild, du er jo en slags hardtarbeidende, musikalsk kameleon. Du er å se i slengbukser med Kanaan, i smakfull hettegenser med Antiklang, i NU-uniform med Mall Girl –
Eskild: Faen, er det NU-uniform, nå?

Ja, hvit t-skjorte i blekede jeans er NU-uniform. Uansett, du gjør alt dette, ved siden av en rekke andre prosjekter. Hvordan får du tid?
Eskild: Prosjekter går litt i bølger. Jeg var for eksempel på turné med Kanaan før sommeren, og etter det tok vi en liten pause jeg kunne bruke til å jobbe med andre ting. Dessuten har Antiklang vært et overskuddsprosjekt for oss begge.

Hva med deg, Kai, har du noe annet på gang?
Kai: Jeg har et annet prosjekt der vi spiller live house, som heter Tinnitusekspressen. Vi spilte på Træna i år. Så er det en del jazzting, moderne impro. Jeg bor også i forskjellige byer, København og Oslo, så det er ikke alltid vi har mulighet til å spille sammen.

antiklang, eskild myrvoll, kai von der lippe

Antiklang synes det er viktig å ivareta live-aspektet ved musikken, selv om de bruker maskiner og har låtstrukturer de følger. Jazz og techno har flere fellesnevnere, sier de, blant annet spontaniteten. De vil at publikum skal kjenne på følelsen av at en konsert kan gå galt. Selv om improvisasjonen stort sett er begrenset til detaljene er de interesserte i å gjøre musikken med åpen.

– Vi får mye av det samme kicket vi får når vi spiller annen improvisert musikk. 

Får dere energi fra publikum på samme måte? Hvor mye lytter dere til dansegulvet?
– Det er en av fordelene med å drive med elektronisk musikk tror vi, at man blir opptatt av hva publikum synes, gjerne i større grad enn hva som er tilfellet med jazzmusikere. Ikke at man skal være crowdpleaser, da. Men det er viktig å se hvordan folk responderer på det du spiller.

Hva er de største klisjeene i dagens musikk?
Eskild: Det er spennende å tenke på, hva vi i fremtiden kommer til å se tilbake på som vår generasjons gated skarptromme fra 80-tallet, for eksempel. Jeg tipper lushe Prophet pads og sånn shimmer-klang på gitar. Det er jeg ganske ferdig med.

Helt til slutt, kan vi få en oppdatering på hvordan er klubbmiljøet i København er i forhold til Oslo akkurat nå?Kai: Det er et hardere miljø, og raves varer lenger. Det er flere raves enn i Oslo, og de holder stort sett på til tidlig på morgenen. Det er også et «fast techno»-miljø der, som holder på med techno fra 140 bpm og oppover.

Les også: GUIDE: Slik gjør du det beste ut av studenttilværelsen

antiklang, eskild myrvoll, kai von der lippe