Det er ingen skam å snu (kalde), men når og hvor?

I Oslo er Rødt og MDG uenige om skjenkepolitikken. I Trondheim håper platebutikken Crispin Glover Records Shop å få lov til å selge alkohol – slik som i Tromsø, Bergen og Marseilles.

b
a

Ikke til forkleinelse for verken tannhelse, skole, byplanlegging eller eldreomsorg: Det er ikke all verden norske kommuner- og fylkesting kan bestemme helt på egenhånd. Men en ting er kommunens ansvar: skjenkepolitikken. 9. september er blant nettopp dette blant tingene vi stemmer over: når er det egentlig greit å nyte en pils? Og hvor?

I Norge kan utesteder servere alkohol frem til klokken 03. Men i mange kommuner, for eksempel Bergen og Trondheim, stenger kranene senest klokken 02. I tillegg varierer det hvor rundhåndede kommunene er med de ettertraktede skjenkebevillingene som gir steder lov å servere alkohol.

Hvilke steder bør få servere, hvilke bør ikke?

TRONDHEIM, 2017: Torgeir Lund fra DIY-labelet Crispin Glover Records åpner platesjappe i Olavskvartalet. Ved oppstarten i 2004 var planen å gi ut 7-tommere med lokale trønderske band, men så «balla det på seg».

I den nystartede platebutikken ønsker Lund først og fremst å tilby et fristende utvalg LP-er, men hvorfor ikke også litt alkoholservering? Han bygger en liten scene i håp om å skape litt liv i et bygg som ofte er stille og rolig – og kjedelig – utenom de store arrangementene i Olavshallen.

– Jeg jobba på Big Dipper Trondheim noen år, mens jeg jobba der hadde jeg egentlig lyst til å starte min egen sjappe. Så ble Big Dipper lagt ned og så var vi så heldige å finne lokalene i Olavshallen.

«Mange utesteder drives så dårlig at det grenser til mafiavirksomhet.

Nylig kom det frem at Platekompaniet legger ned alle fysiske butikker i Norge bortsett fra tre. Det høres kanskje rart ut for oss under 25, som at best bare vagt husker 90-talls-giganten Hysj! Hysj!, men Lund har vokst opp med platebutikker.

– Når jeg drar på ferie er det første jeg gjør å finne platebutikkene.

I en verden der strømming har tatt over for fysisk format for lenge siden var den fysiske butikken viktig for labelet. Det er dyrt å sende skiver, og Crispin Glover Records satser alt på trøndersk musikk. Et fysisk møtested var viktig for å styrke den lokale forankringen.

LES OGSÅ: Byrådet vil stenge Grünerløkka tidligere: – Vil få alvorlige konsekvenser for utelivet

Hvor viktig er det for kulturbyen Trondheim å ha slike steder der man kan treffe likesinnede?
– Det er viktig for alle byer. Det er bare to platebutikker nord for Trondheim i resten av Norge, og det merker vi. Nordlendinger på ferie handler hos oss. De handler på nett også, men det er noe eget å gå rundt og bla, lytte litt, spørre om forslag …

Noe eget er det også å ta seg en pils. Men bevilling ble det ikke.

Ikke i 2017.

– Vi kommer til å få en type skjenkebevilling, tror jeg. Men det planlegges en mulig mathall her. Så nå venter vi med søknaden til vi har fått nærmere avklaring om hva som skjer med Olavshallen og lokalene våre fremover.

OGSÅ I HOVEDSTADEN er det skjenkepolitiske gnisninger. De siste par årene har Rødt konsekvent stemt nei til nye skjenkebevillinger i bydel Grünerløkka. I mai i år rant (det alkoholfrie) begeret over for MDGs lokallagsleder, Geir Storli Jensen. I et innlegg i Dagsavisen gikk han til angrep på det han kalte Rødts kamp mot utelivet på Løkka.

Han mente at Rødt bidrar til usikkerhet og problemer for «initiativtakerne og igangsetterne på Løkka».

Selve strøket Grünerløkka består et par-tre parallellgater med tverrgater dandert med steder som på en eller annen måte tilbyr en form for livsstil – olivenolje, reiseutstyr, vintage-klær, dyr 0,4-pils, alkoholisme, kebab. Men bydel Grünerløkka er mer enn Løkka, minner Storli Jensen om.

Geir Storli Jensen, leder Grünerløkka MDG (Foto: Ole Christian Klamas)

– Det blir litt useriøst i si nei til alle nye steder i en bydel som utvikler seg mye. Det er få skjenkesteder på Løren og Hasle, steder det flytter mange nye mennesker.

Siavash Mobasheri er leder i Rødt Oslo, og uenig i Storli Jensens virkelighetsbeskrivelse.

– MDG fremstiller det som om vi stemmer mot enhver skjenkebevilling. Det stemmer ikke. Vi vurderer hver enkelt sak, og tar hensyn til området der det søkes om skjenkebevilling. Rødt har en strengere og mer restriktiv skjenkepolitikk, spesielt i boligområder der det bor barn, familier, uføre og eldre. Vi må ta hensyn til de som bor i disse områdene, og som har bodd der i mange år.

LES OGSÅ: Vi mister de brune pubene: – Kanskje vi som drar hit er en utdøende gjeng?

– Man skal ikke ha det slik at folk kan dra inn til Oslo sentrum og feste og så dra hjem til utenfor sentrum og sove godt, mens de som bor i sentrum har det dårlig.

I bydel Grünerløkka bor det nesten 61 000 mennesker, og det er etter sigende mer enn 180 utesteder. Det blir cirka tre utesteder per tusende innbygger. Det er som om Trondheim skulle hatt 591 utesteder eller Bergen 816. Det skulle da holde, skulle det ikke det?

Jo, det er akkurat det det gjør, ifølge Geir Storli Jensen i MDG.

– Jeg mener at vi har en ganske god balanse i alkoholpolitikken slik den er i dag. De fleste synes det er ålreit å ta en pils i sola eller ta en sen fredagskveld på byen. Og så er det drakamper om hvor balansen skal være hen.

Så argumentet kortere skjenketider = mindre vold, det bryr dere dere ikke om?
– Samarbeidet med politiet og utestedene i Oslo er kjempeviktig for å redusere vold på byen og overskjenking. Det er viktig å følge de reglene vi har. Det er mye fulle folk på natta ute en lørdag eller fredag, men det føles ikke som noe voldsomt problem for øyeblikket.

«Vi tenker at det er fornuftig at folk kan dra hjem så tidlig som mulig, slik at folk ikke er drita fulle når de skal hjem. 

Hvis det er samarbeid med politi og utesteder som er viktigst, hvorfor ikke skjenke enda senere?
– Det kan du si. Det er jo en litt arbitrær grense, men så tror jeg det er fint for både de som jobber i serveringsbransjen, politi og de som jobber på gata at det faktisk blir natt på et eller annet tidspunkt også. Men klokka tre er ikke et hellig tall. Hvorfor endre noe som fungerer ganske greit?

Mobasheri trekker frem tre grunner.

– Det første er å begrense omfanget av utesteder i boligområder, der mange familier sliter med dårlig søvn på grunn av bråk og utrygghet, noe som går utover folkehelsen. Den andre grunnen er at alkoholbruk er den viktigste risikofaktoren for helsetap og avhengighet – alkohol har større helsemessige konsekvenser enn narkotika. Den tredje grunnen er alkoholens beste følgesvenn, volden. Vi vil redusere alle disse negative tingene.

Rødt ønsker en generell skjenkestopp klokken 2.

Hvorfor akkurat det klokkeslettet?
– Det må være en grense, den har vi satt til 2. Vi tenker at det er fornuftig at folk kan dra hjem så tidlig som mulig, slik at folk ikke er drita fulle når de skal hjem.

Alene: Da Fellesforbundet i sommer sjekket alle utestedene i bydel Grünerløkka var Blå det eneste som fulgte tariffavtale. Her fra Chris Abolade-konsert.

Det er jo da Trondheim for eksempel stopper skjenking. Folk er ganske fulle på byen der og.
– Hehe, det tror jeg på. Men for å få satt en grense som vi kan få med de andre partiene på, så viser seg at senest klokka to er fornuftig tidspunkt å avslutte skjenking.

Egentlig vil Rødt Oslo gå enda lenger.

– Vi vil ha skjenkestopp så tidlig så mulig. Folk klarer å ha det gøy selv uten å drikke alkohol. Det handler litt om alkoholkulturen vi har i Norge, at vi må være veldig fulle for å ha det gøy. Det stemmer ikke.

Rødt har markert seg mot det som i mange tilfeller er useriøse aktører i utelivet. I en undersøkelse kom det frem at bare er Blå blant alle stedene på Grünerløkka som har tariffavtale for sine ansatte.

Det er for dårlig, mener Mobasheri, men avviser samtidig at kortere skjenketid med det det innebærer av minsking av marginer vil gjøre det enda vanskeligere å betale de ansatte den lønnen de fortjener.

Leder for Rødt Oslo, Siavash Mobasheri (Foto: Erik Østlyngen)

– Det går ikke an å sette disse to tingene opp mot hverandre. Når Oslo kommune skal gi skjenkebevilling til et serveringssted mener Rødt at serveringsstedet må være positiv til fagorganisering, følge tariffvilkår og lovpålagt minstelønn for bransjen. Å sette dette opp mot inntjening er feil, det premisset går vi ikke med på.

– Mange steder drives så dårlig at det grenser til mafiavirksomhet. Det perspektivet tenker ikke MDG på, for dem er det viktigst å ha flest mulig uteserveringer.

Et annet argument som ofte dukker opp i debatter rundt skjenk, fyll og ordensproblemer er sammenklumping av utesteder. Mange hevder at det blir mer vold og uro når utestedene ligger tett i tett og fulle gjester flyter fra kran til kran helt til kebab og taxikø, avvisninger kombinert med snuing av kaldt gjør at det kan gå en kule varmt. Mobasheri er blant dem som foretrekker desentralisering.

LES OGSÅ: I 2019 konkurrerer de store selskapene om å forutse og påvirke handlingene dine. Hva er igjen av oss mennesker da?

– Grünerløkka er en bydel med mange utesteder. Det er en bydel med mange mennesker i alle aldre og livssituasjoner, derfor tenker jeg at det er fornuftig å desentralisere det i noen grad, så lenge man tar hensyn til lokalbefolkningen og hvilket type utested det er snakk om.

Burde ikke Rødt da nettopp gå inn for nye skjenkesteder i områder av bydel Grünerløkka som ligger langt fra stripa på Olaf Ryes plass – for eksempel Løren?
– Rødt Grünerløkka stemmer for den politikken vi har vedtatt. Vi har ikke vedtatt en desentralisert skjenkepolitikk. Jeg er usikker på akkurat hvilken bakgrunn de har stemt slik de har gjort, men har sikkert en veldig god grunn. Rødt Grünerløkka vil ikke at Løkka skal bli danskebåten, og det er jeg helt enig i.

– På et generelt grunnlag vil vi alltid vurdere hver enkelt sak.

Denne vurderingen av «hver enkelt sak», har ført til det samme svaret fra Rødt 50 ganger: nei.

Hadde Rødt fått viljen sin ville Grünerløkka vært en kjedeligere bydel enn den er i dag mener Storli Jensen. For skjenkepolitikk er også byutvikling.

– For oss som prøver å skape byliv så kan man ikke overdrive effekten av restauranter og steder med skjenkebevilling, spesielt de med uteserveringer. Det er mange andre aktører også, men skjenkesteder er viktige. Grünerløkka hadde vært en kjedeligere bydel uten.

«For oss som prøver å skape byliv så kan man ikke overdrive effekten av restauranter og steder med skjenkebevilling

Rødt på sin side mener at denne tilnærmingen til byutvikling blir for enøyd.

– Rødt har andre verktøy: Vi vil legge til rette til for at det offentlige skal leie ut lokaler til bedrifter som arbeidere eier sammen, og så vil vi ha lokale samvirkeforetak. For oss er det viktig med et mangfold av virksomheter med god lønn og forutsigbare arbeidsvilkår.

I TRONDHEIM har Crispin Glover Records Shop overlevd i to år, tross manglende skjenkebevilling.

– Det er ikke noe krise, men altså: vi er i 2019. Jeg skjønner ikke at det skal være noe sak i det hele tatt. Det er urettferdig at det er ulike regler i de forskjellige byene. Det er forskjellsbehandling. Jeg vil gjerne ha de samme mulighetene til å drive butikk som Platebutikken Puskas i Alta, Backbeat i Tromsø eller Apollon i Bergen.

Så det går fint å drive platebutikk uten skjenkebevilling?
– Jada. Grunnen til at vi spør om alkoholservering er fordi vi mener at det er helt naturlig å kunne tilby det. Jeg var innom en lite platebutikk i Marseilles i fjor. De arrangerer konserter hver uke og så har de en liten bar med noe vin og øl … I Tromsø har de til og med brennevin! Det er ikke noe problem det.

NB! For å ha stemmerett i din nye hjemkommune må du melde flytting innen 30. juni samme år. Den datoen har dessverre allerede vært. Om du fortsatt er folkeregistrert på adressen til mamma og pappa, må du heller bruke all din innsats på å påvirke vennene dine. Kanskje over en øl i tidsrommet 00-02?

NB2: Denne teksten står på trykk i NATT&DAGS studentguider som utgis i forbindelse med studiestart i tre ulike utgaver for Oslo, Bergen og Trondheim.