Kveldens første påstand: Trygdekontoret er et krampehipt program hvor 40-åringer forsøker å være relevante i en verden hvor ungdomskulturen har løpt fra dem for lenge siden.

Noen ganger dukker det opp TV-programmer som alle snakker om. Mesterparten av tiden har de amerikanske titler som “Lost”, ”Sopranos” eller “Six feet under” – men nå er det norske “Trygdekontoret” som er på alles lepper.

Konseptet er enkelt. Turbobassist Thomas Seltzer (40) omgir seg med én A-kjendis (9 av 10 ganger av det mannlige kjønn), én B-kjendis med kred (9 av 10 ganger av det mannlige kjønn) og én synser som kun folk fra Oslo vet hvem er og bryr seg om (sistnevnte kan eventuelt byttes ut med en ekstra B-kjendis uten kred, som 9 av 10 ganger er en kvinne).

Sammen skraper de på overflaten av mindre betydelige samfunnsmessige og menneskelige fenomener. Et vanntett konsept. Eller hva?

Suksess

Alle var enig om at den første sendingen var elendig, men etter hvert ble det bedre og bedre. Seltzer ble varm i trøya og de mest relevante komikerne fra 90-tallet sto i kø for å bli med. Det skapte overskrifter i lokalaviser da Åge ble hyllet med parykk og sang, plutselig visste alle at det fantes en kanal som het NRK3 og Get-bokser landet over ble satt klare til opptak hver onsdag klokken 22.30 på denne ukjente delen av statskanalen. Alle elsket å elske “Trygdekontoret”. 

Selv kastet jeg meg også på bølgen, hyllet programmet, lo av påstandene og syns det var sjarmerende internt.

 Jeg visste ikke at det fantes en motstandsbevegelse. Plutselig dukket det opp mennesker som himlet med øynene og kastet på hodet bare Seltzer og “Trygdekontoret” ble nevnt. Beskjeden var at det var hovedstadsorientert, grunt, krampehipt, irriterende og ikke minst flaut.

Hva? Hvor skal jeg gjøre av alle Seltzer-effektene mine? Skal jeg gå fra å elske til å elske å hate ”Trygdekontoret”? Det slår meg at jeg aldri egentlig har tatt stilling til det. Jeg har vært en værhane som har fulgt meningene til menneskene rundt meg. Jeg har ikke vært en leder, men en som dilter etter. Will Smith ville blitt svært skuffet hvis han hørte dette.  Jeg har latt meg underholde uten å ta stilling til hvorfor jeg føler meg underholdt …. 

Derfor føler jeg meg ikke kompetent til å svare på denne påstanden, og velger å utsette den inntil videre. Istedenfor  invitere jeg andre til å si sin mening. 

Trygdekontoret: Flaut eller fantastisk?