Å suge en fremmed fordi det er LOL.

Karley Sciortino (26) også kjent som ‘Slutever’, er en amerikansk skribent og blogger bosatt i New York.
Karley vokste opp i Highland litt utafor NYC, flytta til London som 17-åring og levde som husokkupant med rumenske familier og fotograf-kompisen Matthew Stone. Etter å ha bada i bøtter en stund, sa hun opp bartenderjobben da hun oppdaget at hun tjente mer i timen på å finne mynter folk hadde mista på gulvet, og begynte å skrive en blogg om livet som husokkupant. Bloggen ble starten på en sexdagbok, og utvikla seg fra interne sexliv-poster fra detokkuperte nedlagte heisfabrikken de bodde i, til en fullverdig utforskning av seksualitet. Utenom bloggen jobber Karley som skribent for magasiner som Vice, Dazed, V Magazine osv, og har sine egne web-TV-serier, en satirisk Sex&Singelliv-serie anno 2012 og en kunstfilm-serie på henholdsvis nettsidene til Vice og Purple.

Hva er det som egentlig driver deg? En venn i starten av førtiåra lot blikket gli over meg da jeg satt på huk på andre siden av rommet og så på morsomme bilder av katter på internett. Jeg klarte ikke svare. Hele den unge generasjonen av dere i tjueårene virker som dere er bare opptatt av å ha det “lættis”, fortsatte han. Alt er så  tilgjengelig. Han stoppet opp. Hvorfor ler du?  Forestill deg Carrie Bradshaw fra Sex&Singelliv. Den nette fashionistaen og sexskribenten med designerkjoler, glatte solbrune bein, en utemmet manke av hår som spradet rundt i New York på slutten av nittitallet, begynnelsen av 00-tallet og gjennom TV-skjermene verden over. De fire amerikanske venninnene som møttes på café for å sladre om nye Manolo Blahniks-stiletter, vibratorer og hvorvidt det var moralsk forkastelig å ligge med en eks-kjæreste. Så ble de eldre, og da de runda førti, ble Sex&Singelliv THE MOVIE laget som den aller, aller siste krampetrekningen av hva man kunne kryste ut av botoxpannene. I mellomtiden hadde en ny Carrie dukket opp i storbyen. En ung, formfull og punkete Brigitte Bardot som går under navnet Slutever. Manolo Blahniks er byttet ut med BDSM. Å skeie ut med jentesex er bytta ut med innlemming i dominatrix-miljøet og pissing i kjeften på gurglende Wall Street-menn med Ødipuskomplekser. Ja, den personlige sexslaven er den nye knullekompisen, skal man tro premissleverandørene på andre siden av Atlanter’n – som norske hipsterbibler gjerne blindt gjør. Og hele greia ser sannelig ut til å være ganske LOL.

Slutever har brukt de siste fem åra av livet sitt på å utforske seksualitet i bloggform. Har behovet for å kjenne seg normal bikket over til et behov for å være ekstrem? Karley “Slutever” Sciortino girl talker med NATT&DAG.

– Jeg prostituerte meg ved et uhell. Da jeg hadde bodd i New York i tre dager etter jeg kom hjem fra london, satt jeg alene uten noen venner og kjedet meg en kveld. Jeg drakk meg full og var på Craigslist, der jeg og vennene mine pleier å legge opp annonser bare for moro skyld og se hva vi får av respons. Det pleier å være karer som sender bilder av pikken sin. Men den ene kvelden satt jeg der alene og lekte med tanken på å ligge med noen på Craigslist. Da klokka ble syv om morgenen, kontaktet en hasidisk jøde meg og jeg tenkte: hvis jeg skal ligge med en på Craigslist må jeg gjøre det med dette mennesket, for det er så jævlig morsomt. Så han endte opp med å komme bort, og jeg gav ham en blowjob og han ville ikke ha sex med meg i mer enn to sekunder fordi han var redd jeg kom til å ha en kjønnssykdom. Da han skulle dra, ti minutter senere, spurte han: Hvor mye? Hvor mye hva, svarte jeg. Hvor mye penger? Han trodde jeg var prostituert, men jeg gjorde det jo fordi jeg syntes helt genuint at det var kjempemorsomt. Så fikk jeg panikk og sa femti dollar. Jeg burde ha sagt mer.

Jeg snakket med en førti år gammel venn av meg her forleden om hva som “driver” oss, og han mente at hele din og min generasjon, i tjueåra, er drevet av “å ha det lættis”. For meg er du et prakteksempel på akkurat dette.

 – Vi har vokst opp med endeløse bildemuligheter, det har nesten blitt en mani. Det er dét alt dreier seg om. “Ok, gå og gjør den FUNNY greia fordi jeg må instagramme dette øyeblikket her!” og “Heng fra den lyktestolpa sånn at jeg kan poste det på Facebook”. Ville du egentlig ha hengt fra den lyktestolpa om det ikke var for sosiale nettverk? Sikkert ikke.

Ville du sugd den hasidiske jøden fra Craigslist om du ikke kunne blogget om det etterpå?

 – Det … er et godt spørsmål. Ingen har noen gang satt spørsmålstegn ved det jeg holder på med før. Alle stiller bare de samme spørsmålene hele tiden, og synes det er sjukt at jeg har vært husokkupant og er dominatrix. Men jeg tror du har rett. Å gjøre noe lættis er definitivt motivasjonen min. Ikke hovedmotivasjonen, men ja, det er godt materiale.

Hvor mye av utforskningen av seksualitet gjør du for din egen skyld?

 – Det har jeg spurt meg selv om mange ganger. En del av meg vil alltid tenke på de gode historiene: Hvis jeg hadde visst at jeg ikke kom til å skrive om det etterpå, hadde jeg ikke vært interessert i å gjøre det. Så har du det økonomiske aspektet. Det er lukrativt og jeg tjener penger på det. Men i bunn og grunn har jeg alltid vært interessert i psykologien bak hvorfor folk gjør som de gjør. Jeg mener, bare det å snakke med mennesker som er annerledes enn meg selv. Jeg vokste opp i et forstadshjem, typisk vanlig amerikansk hvitt hjem med gode verdier, kristne foreldre og grei økonomi. Da jeg flytta inn i okkuperte hus, bodde jeg plutselig sammen med iranske asylsøkere, lesbiske gothere, en ravejente fra Nord-England. Jeg ble kastet inn i det, og jeg tenkte herregud, så kule disse menneskene er. Jeg følte meg så innmari normal. Vennen min, Bunny, pleier å si at jeg er den normale jenta som gikk seg vill på vei hjem fra skolen.

Har du oppdaget noe nytt ved din egen seksualitet etter alle disse årene med intervjuer, researching og undersøking?

 – Jeg har oppdaget at jeg er mer normal enn det jeg trodde. Særlig når jeg møter ekstreme fetisjister, som folk som liker å putte mark i urinrøret. Jeg er en seksuell person, og sex har alltid vært noe jeg er interessert i og fascinert av, og opp igjennom har jeg møtt så mange mennesker hvis liv kretser rundt deres egen seksualitet og seksuelle drifter.

Tror du mange føler at du ler av dem?

 – For to dager siden var det en jente som var sint på meg fordi hun mente jeg var respektløs ovenfor sexslavene jeg skrev om. Hun mente det var stygt at jeg i det hele tatt kunne bruke LOL i samme setning som noe så touchy og sårt. I hovedsak vil jeg jo at bloggen min skal bidra med noe som gjør at mennesker blir mer komfortable med sin egen seksualitet, å redusere stigma.

Du har sexslaver som du driter ut offentlig, henger ut på internett og pisser i munnen på. Er det OK å behandle noen som dritt som har lyst til å bli behandla dritt? Og, hva om de er mentalt forstyrra …?

 – Det er et hårfint skille, og man må selvsagt se an individet. Men ideen om å bli objektivisert er som en kompliment for mange, det får dem til å føle seg begjært. Det er en seksuell preferanse, i likhet med alt annet. Jeg har et nært mailvennskap til de fleste av menneskene jeg skriver om, og så har det seg slik at noen av dem liker og tenner på å bli gjort narr av og offentlig hengt ut. Jeg føler meg som et samvittighetsfullt menneske, og jeg ville aldri gjort noe stygt mot noen eller tråkket over noen grenser. En av slavene siterte Oscar Wilde til meg: “The only way to get rid of a temptation is to yield to it.”

Tror du det har blitt mer trendy å være seksuelt frigjort som ung jente idag?

 – Det er i helt akseptert å gjøre hva du vil. Jeg tror ikke det har kommet til et punkt der det er for mye press, men det har blitt en overmetning av “sexpositive kvinner”. Det er derfor jeg har en humoristisk vri på det jeg gjør. Man må jo være selvironisk. Ellers blir det “Hello there, jeg er en sexpositiv kvinne som er kjempekomfortabel med seksualiteten min og jeg er feminist”. Det er mange som prakker det på en. Men for både norske og amerikanske jenter, jenter som kommer fra et bemidlet vesten, vokser opp i trygge hjem, man klarer seg økonomisk … Det eneste “issuet” du har, er at du er “seksuelt undertrykt”. En falsk undertrykkelse du ganske sikkert ikke føler på, fordi den finnes ikke i dagens samfunn. Jeg føler ikke at jeg må kalle meg feminist for å føle meg likeverdig en mann. Den der gutter- som-har-sex-med-masse-jenter-er-kule-men- jenter-som-gjør-det-samme-er-horer, finnes vel ikke lenger? Det er jo nesten blitt en trend, ja. Kanskje det er det som må til, sosialt, for at noe skal bli normalt? Før har det å være en løssluppen jente vært tabu, men så blir det trendy, for at det så skal ha mulighet til å jevne seg ut. Gir det noen mening?

For en stund siden leste jeg at du skrev at du synes tanken på incest var hot. Føler du at du må ta alt til det ekstreme?

 – Det var bare en fase. Jeg hadde akkurat sett den franske filmen Dreamers og lest endel skjønnlitteratur om temaet, så det var bare en liten hangup. Alle har går igjennom faser med hva man interesserer seg for.

Og handicappede menn?

 – Den handicappede mannen var jeg sammen med i fire år. Han hadde spinal stenosis, så han kunne ikke gå. Det var han som introduserte meg for ideen om åpenhet i forhold til å være i et seksuelt forhold med mennesker som ikke nødvendigvis er akkurat som meg. Det er ganske fælt, for det at jeg startet å skrive om sexlivet mitt på internett, var grunnen til at det ble slutt. Han hatet det. Jeg skjønte ikke hvorfor det var så ille, men i retrospekt ser jeg at det var veldig ufølsomt av meg. Jeg har oppdaget at ikke alle har lyst til å brette ut seksualiteten sin på internettet.

Hvor går grensa for deg?

 – Det er definitivt mange forholdsting jeg ikke skriver om min nåværende kjæreste. Da jeg forelsket meg i han for rundt et år siden, skrev jeg ikke om det fordi jeg syntes det var FOR genuint (…) Det hørtes ille ut (…) Men hvordan oversetter man “Jeg er i ferd med å falle for deg”? Det fikk meg til i større grad intervjue andre mennesker om deres seksualitet. Utforske dypere. Sånn sett var det veldig positivt at jeg fikk en kjæreste akkurat da. Det er ikke det at jeg ikke kan skrive om kjæresten min, han liker det, så lenge jeg ikke setter han i et dårlig lys. Han vil at jeg skal fremstille han som, for å si det med hans ord, en “benovelent scholar.” Hvorfor portretterer du meg alltid som en “anal rapist” på bloggen din? spør han ofte. Og jeg bare: fordi det er gøy.

Sjekk ut www.slutever.com