De tre første sidene av V. S. Tidemans debutroman inneholder ord og setninger som: FUCKER, KOCK I RÆVA, ANAL INTRODUCERS #15 og PLEASE CUM IN MY ANUS (REVISITED), samt en beskrivelse av en Q-TIPS som hovedpersonen “fører opp i endetarmen” i et forsøk på å få lirket ut driten fra analåpningen mens han tenker på “SHAWSHANK REDEMPTION, FLUKTEN FRA ALCATRAZ og andre frigjørende øyeblikk”.
For den som har lest Abu Rasuls Skandinaviske Misantropi, melder det seg øyeblikkelig et spørsmål: Er dette en beundrende kopi eller en latterliggjørende parodi?
Tidemans roman viser seg å være verken helt det ene eller det andre, men noe tredje: Hvis vi ser for oss en mann hvor det ene låret representerer kopi og det andre parodi så er kockmania inc. – du gjettet riktig – pikken som henger og dingler mellom dem. Hovedperson og forteller MATHIAS er en mann i slutten av tjueåra som synes verden er utilstrekkelig. MATHIAS er så lite interessert i livet sitt at han faktisk avspiser sin egen fortelling med utallige “osv.”. Akkurat dét er åpenbart problematisk, for hvis ikke engang fortelleren er interessert i historien vi leser, hvorfor skal vi bry oss?
Helt så enkelt er det imidlertid ikke, for MATHIAS er interessant der han lever i ufrivillig klem mellom normalitet (kjæresten Therese) og den rasulske negasjonen av, og forakten for, en slik normalitet (kompisen KOCK). MATHIAS møter begge alternativene halvhjertet, og har ikke mer hjerte igjen til å forestille seg et tredje alternativ. Både hovedpersonen og romanen faller mellom to stoler, og det er nettopp dét som gjør den interessant – for hvorfor i all verden står det ikke et lite bord der, eller noe som MATHIAS kan sitte på?
