3D! At film før eller siden vil bre om seg i full 3D er like logisk som at biler før eller siden vil sveve. Det er liksom innebygget i teknologien. Eksempelvis ble den første 3D-filmpatenten registrert allerede på slutten av attenhundretallet.
Anaglyph 3D, eller rødblå-3D på populært: Menneskehodets uovertrufne dybdesyn henger nøye sammen med at vi er utstyrt med to øyne. Siden avstanden fra øye til øye er pluss minus en pekefinger, ser livet litt anderledes ut for venstre øye enn for høyre. Det er først når de er vel fremme i hjernen, at lysstrålene går sammen om å danne et superøye, som gjør oss i stand til å bedømme avstanden fra ett objekt til ett annet og i det hele tatt.
For å reprodusere saken på et laken, må en vise to bilder oppå hverandre, og så må disse separeres igjen før de når øynene. Separasjonen gjøres som kjent ved hjelp et par stilige briller med et rødtish og ett blåttish filter, som endatil sørger for den enestående felleskapsfølelsen en får av å sitte i samme kinosal som 300 bebrillede fremtidsnerder, i en rar, litt tjalla supervirkelighetsgreie som nok kommer av at 3D-teknologien fremdeles ikke er helt 100%. Det er sensasjonelt!
Årene mellom 1952 og 1955 regnes for 3D-ens glanstid. Da mente amerikanerne at de hadde grep om fremtiden, og produserte 3D-filmer over alle støvleskaft. Men det ble en fad. Det ble for dyrt og for vanskelig, for man måtte filme med to kameraer, brukte dobbelt opp med film, vise filmene på to framvisere osv… Så i vår tid her på jorden har nok rødblå-3D mest blitt brukt til å selge Fantomets julespesial og Freddy Kruegerfilmer. Men nå er de jo blitt så rasende gode med animasjon i filmbransjen, og et kamera fra eller til inni animasjonsprogrammet koster ikke stort. Kanskje 3D er kommet for å bli?
Det er i hvert fall det gamle julemoralske eventyret av Charles Dickens – a Christmas Carol. Det er full gammel-Disneysk vigør, og det funker som bare satan. Skal du på ett juleshow i år, kan du trygt legge det til din lokale kinosal, så lenge de viser filmen i 3D, da. Helst. Ikke for det – det er ålreit eventyrfilm det her altså, uansett, men altså 3D – det er jo en hel dimensjon til på kjøpet liksom. Av og til går det så fort i svingene at en bokstavelig talt blir bilsjuk, og dessuten litt redd. Og apropos svevebil – panoreringene over London à la 1843 er verdt hele billetten. Reine Liseberg.
Åsså i 3D da gitt!
