Småpolitisk eventyr om tre jenter, hvorav en er i ferd med å bli sendt ut av landet. Det må gjøres grep, og vi ender på selveste Stortingets talerstol. En veldig rørende historie, og filmen gjør virkelig sitt beste for å si: det nytter å engasjere seg. Det er vel og bra. Men den gjør en kardinalfeil:
Siden det er en film om barn, og barn leker, må den nødvendigvis åpne med en rekke skildringer av barn som leker. Det gjøres i helt standard norsk spillefilmrealisme, og en skal være ganske entusiastisk i nøtta for å leve seg inn det. Altså – filmen i seg selv leker ikke, den bare viser oss leken på norske spillefilmers vis, og slik går dagene liksom. Så, når det tilspisser seg og vi skal inn på selveste Stortinget, og filmen har et potensial for å gjøre skikkelig filmarbeid, så viser det seg at politikerne på stortinget er kjempeteite og animerte og dumme. Altså det burde jo for Guds skyld være omvendt! Det er jo leken som skal være festlig og animert, eller? På den måten vitser den bort sitt eget poeng vil jeg påstå, og det gjør dessverre at den bare passer for småfolket, og at den ikke blir noen like-bra-for-voksne-som-for-barn-barnefilm. Jeg vil tippe opp til tolv/tretten-ish litt avhengig av det dere vet.
For øvrig – fine skuespillere og klapp på skuldra for å ville å lage kvalitetsfilm for barna.
