Jeg sa jo at dette var en dårlig ide
Naive ungdommer roter seg bort i et dårlig nabolag. Tittelen avslører hvor turen bærer hen, men hvorfor de har slengt på Diaries er ikke lett å forstå. Dessverre er dagbøker langt fra det eneste som mangler fra det sprikende konseptet.
Filmen minner litt om spillet Silent Hill, med karakterer som spankulerer rundt med lommelykt i lumske lokaler og uventede lydeffekter. Små bihistorier om en karakter som skal fri til kjæresten sin, noen bråkmakere som ypper på byen og en tourguide som vet mer enn han later til, er tilsynelatende skrevet inn kun for klisjeens skyld. Her gidder man ikke engang forsøke komme opp med en årsak til at skyggefulle skapninger lusker i øyekroken. “Atomkraftverksulykke” får være forklaring nok.
Likevel burde man ikke bli overasket, da du skal se langt etter manusforfattere med verre rulleblad. Oren Peli stod bak den handlingslause Paranormal Activity og en ergerlig elendig søppelseanse kalt Insidious. Denne gang har han fått skrivehjelp fra Van Dyke-brødrene, som kan skryte av blant annet å stå bak selveste Titanic 2 (nei, jeg kødder ikke).
Filmen er riktignok gruoppvekkende dårlig, men jeg skjønner ikke hva den egentlig gjør på kino. Jeg antar den har blitt satt opp grunnet Ingrid Bolsø Berdal (fra Fritt Vilt 1 & 2) sin rolle, uten at hun tilføyer opplevelsen noe som helst. En annen blondine med store pupper har blitt tatt med for å imøtekomme markedsgruppen, men jeg skal spare deg for kinobilletten ved å avsløre at hun konsekvent beholder klærne på.
Remaken av The Hills Have Eyes, og utmerkede The Descent viste at det fortsatt er fullt mulig å lage briljante horrorfilmer av det ellers så oppbrukte ideen, men hvis det fantes Filmmanus Idol, ville folka bak Chernobyl Diaries kun vært med som flaut humoristiske innslag.
