En satire over amerikansk materialisme og forbrukerkultur fra produktplaseringens sjefsideolog, HW, var kanskje ikke det første du trodde du kom til å få se. Men det er nye tider, og denne type selvironi har sannsynligvis blitt mer salgbar i en tid hvor privatkapitalen renner bort som kald sand mellom fingrene. Kanskje bydes vi her på enda en dose amerikansk selvterapi, ala Up in the Air?
Tja, ideen er først og fremst bemerkelsesverdig frekk og konseptuell: Når den alt for perfekte familien, Jones, flytter inn i “Wisteria Lane”, skjønner vi fort at det er noe muffins. Den som kjenner uttrykket “keeping up with the Joneses,” som den amerikanske tittelen refererer til, har vel allerede lukta lunta. Lykken er å kunne måle seg med naboen, og de sexye Joneses er ingen vanlig familie, men et rent markedsførings-stunt. Utstyrt i hode og røv med merkevarer og nye produkter er de reklame der du minst venter det – i din egen omgangskrets.
Mulig det er god gammeldags kommersiell feighet, men dessverre får forutsigbart melodrama etter hvert ta livet av spiss satire. Moralismen virker derfor bare påklistret, og ikke mindre kalkulert enn gjengse hollywoodske dogmer ala “penger er ikke alt” og ”kjærligheten overvinner alt.” Verken Duchovny eller Moore har sjans til å ro dette i land, og skuffende er det, aller mest fordi ideen absolutt er mer spennende enn det meste den amerikanske kulturens filmiske selvkritikk har tilbudt oss.
