Det finnes fortsatt moralske diskusjoner som setter sinnene i kok. Som tilfelle var med Lommemannen-saken for et års tid siden. Ikke vedrørende den siktede; konsensusen om at omfattende seksuelle forbrytelser mot barn er en uting, synes total. Nei, kontroversen oppsto da tiltaltes daværende advokat, Tor Erling Staff, begynte å nyansere. Og ymtet frempå om at seksuelle forhold mellom voksne og barn ikke alltid behøver å være all verdens å ta på vei for. Hylekoret kom umiddelbart og Fabian Stang truet med sivilt søksmål. Men han spiste det i seg. Og spørsmålet står fortsatt ubesvart.
Doubt entrer diskusjonen full av klokskap og vidd, men som tittelen indikerer er det ikke de skråsikre svarene som venter oss her heller. I stedet ansporer filmen seerne til en utvidet diskusjon. Gjennom et elegant plot, smart iscenesatt i dramafremmende omgivelser.
1964, New York: St Nicholas ungdomsskole er religiøs som et konklave med undervisning utføret av nonner, ledet av den strengt konservative rektoren søster Beauvier. Tilknyttet skolen er også fader Flynn, en langt mer liberal kristen og en drivende god prest. Fiendskapet er ulmende, men bryter ut i full brann når Beauvier får snusen i noe hun tror kan være et uanstendig forhold mellom faderen og en av guttene på skolen.
Doubt er egentlig et teaterstykke, og de rutinerte kinogjengerne vet hva det betyr: Mye dialog i avgrensede rom; få involverte og fokus på karakterens indre liv og utvikling. Og det er ikke så dumt, særlig ikke når to av USAs aller, aller fremste skuespillere drar lasset. Jeg tror imidlertid det hadde vært en stor fordel om forfatteren og teatermannen Shanley hadde overlatt regiansvaret til en renspikka filmregissør. Som film blir nemlig Doubt til tider overforklart og unødvendig punchline-orientert. Sikkert perfekt for scenen, men på lerretet, i close-up-land, med så eminente skuespillere, er dette å gjøre seg selv en stor bjørnetjeneste.
Synd, ettersom den underliggende strukturen er helt briljant. Akkurat som tvekampen mellom to ressurssterke og moralsk selvsikre mennesker fungerer utmerket. Særlig ettersom duellen også avleder omfattende personlige kvaler, og, ja nettopp, tvil. Slik at vi også tvinges til å revurdere våre inngrodde oppfatninger:
En godslig prest med hengivne altergutter er jo selve symbolet på overgrep, men Doubt tar oss inn i gråsonene. Akkurat som det kristen-pietistiske ofte fordømmes, men her opplever en respektfull behandling. Og midt mellom disse to, en sort gutt på en irsk-italiensk skole i N.Y. på 60-tallet. Homofil, for sikkerhets skyld. Massevis av vanskelige temaer som Doubt takler bra. Paradoksalt nok så bra at den kunne tillatt seg å holde igjen mye mer enn den gjør.
En god film som allikevel ikke helt klarerer å frigjøre potensialet som ligger i forutsetningene.
