Wes Anderson har tatt for seg Roald Dahl’s, The Fantastic Mr Fox. En morsom bok, en fantastisk rev og en ikke så fantastisk film. Synd. Dokkefilm som er så gøy!
Handlingen først: Mr og Mrs Fox elsker hverandre, revestreker og høner. Finne høner, jage høner, spise høner. Livet er en lek og piggtråd gøy inntil saksa klapper sammen og reven havner bak lås og slå. “Å slutte å stjele – bli normal!” Kona ber og mannen lover. Men går det an å være rev uten ville røverraid på samvittigheten? Avgjort ikke. Mikkel sprekker og legger en plan. En virkelig stor og fantastisk en.
En liten revs krig mot tre onde bønder. Dumme og slemme menn, snille og kloke dyr – og det i stop motion. Men lite hjelper det at plottet er bra og karakterene dokker når dramaturgien er flat og utfallet opplagt hele filmen igjennom. Mikkel Rev tar ganske enkelt gård for gård og klarer brasene uten større motstand og indre tvil.
En ganske typisk helt med andre ord – mer tredimensjonal utenpå enn inni. Selv ikke Clooney og Streeps skuespilleri puster imponerende liv i reveparet.
Men mest overraskende er det at Wes Anderson’s dokkefilm – når han først har valgt et vanskelig håndverk – aldri blir mer levende enn fin dataanimasjon. Morsomt nok å legge handlingen til det brun-gule sytti-tallet, tiden da boka ble skrevet, men når alt er jordfarget blir det fort litt flatt
For all del, det er fint gjennomført, men altså flatt og kjedelig. Dessverre.
