I Dagbladet-Fredag the Movie møter vi alt som var kult og på kanten på slutten av 90-tallet: Oh-oh, ikke no stress å snakke om sex, da, og er det ikke artig å vokse på seg en bart for alvor!? Og hvorfor er det ingen duebarn i byen? Og ha-hah for hundre andre so-so vitser fra Sterke Meninger og er ikke Tom Cruise i Top Gun 100 % gay, og er det ikke deilig camp å digge filmen for akkurat det!?
En artig fjom finner tonen med den dodgy drømmedama. Men au og au; studiene på andre siden av kontinentet må fullføres. Så hvordan skal disse ustadige menneskene holde på kjærligheten?
Kanskje burde vi hate Going the Distance for presentere gammelt som nytt, men med tanke på at standard romantisk komedie er Readers Digest á la 1963, er dette fresht nok. Ekstra heder går her til Drew som briljerer i en rolle usedvanlig tett opptil hennes sanne jeg som bannende, hasjrøykende flyfille. Til og med tidvis usminket og herja i ansiktet – takk til kvinnelig regissør Burstein.
Som i en utrolig oppbrukt sjanger like greit driter fullstendig i all nyskaping på handlingsplanet. Vitsene får hovedrollen; småskitne som i Apatow-filmene, om enn dårligere. Pluss på med markedsgruppetenking av typen (500) Days of Summer med Cure og Catpower klint utover soundtracket, så vet du hvorfor du denne filmen er utrolig irriterende. Og ganske morsom.
