Hadde vi levd i 1986, hadde filmen garantert blitt markedsført med: “Likte du Hangover, kommer du til å elske denne!“ Men selv om Chevy Chase’s gylne tiår utgjør historisk setting, er det slett ikke filmer med “Hjelp, vi…” som forstavelse som er hovedinspirasjon her. Fjorårets definitive suprise-hit var en heiastur til Vegas. Og før du rakk å reise deg fra setet å si “kukz & balle” hadde maktmenneskene i Hollywood kastet seg rundt for å ta lost-weekend fra begrep til sjanger.
Slik sett er ikke dette hasteprodukt med Snakes on a Plane-tittelen særlig overraskende; Tre middelaldrende, solid mislykka karer drar til fjells for å gjenoppleve glansdagene fra 80-tallet. Og så blir det mer bokstavelig enn de hadde tenkt seg.
I en film som ikke prøver å utkonkurrere inspirasjonskilden hva stil og finesse angår, selv om det neppe hadde vært særlig vanskelig. I stedet beveger den seg stikk motsatt vei og satser på at enda drøyere, døvere ballehumor fra nederst i skittentøyskurven vil gjøre susen. “Hooker… we don’t have that. Would you accept an escorte?” “Escorte!? Well, as long as she escortes my penis into her vagina!” Skjønner?
Dermed kommer vi til punktet hvor noen er forbanna fordi det ikke ble sekser på terningen. Mens andre vel føler bunnoteringen burde være selvskreven. Men det er basert på smak, og her driver vi objektiv kritikk. Og konkluderer med at dette er en lite gjennomarbeidet men utover det ganske inspirert sjangerfilm. Fullkomment stupid, men forsonende ærlig og åpen rundt egen idioti.
