Susanne Bier er ikke redd for store fortellinger, store tema, eller store følelser, og er i så måte en ganske u-skandinavisk regissør. I likhet med med-manusforfatter Anders Thomas Jensen har hun jobbet i Hollywood, det ser vi tydelig i denne filmen, og det er sgu dejlig.
Mikael Persbrandt spiller den flotte legen uten g(r)enser, Anton, på oppdrag i flyktningeleir i Sudan. En problemfylt hverdag, helt klart, men det er også tilfelle hjemme i Danmark, hvor hans fraseparerte fru og sønner venter og lengter. Eldstegutten Elias er skolens mobbeoffer. Men dette endrer seg da Christian begynner på skolen, en innbitt gutt som ikke lar seg pille på, og som tror at vold løser problemer. Da Anton blir ydmyket foran guttene av Kim Bodnia i rolle som bilmekanikerbølle de luxe, tar Christian og Elias saken i egne hender, når pasifisten Anton viser seg udugelig. En hevnaksjon planlegges. Anton på sin side opplever pasifismens begrensninger i det som her fremstilles som en grunnleggende voldelig verden. Det hele eskalerer med bombesmell, smerte, spenning.
Og så kommer den store innsikten – vold avler vold avler vold. I en bedre verden er altså et globalt perspektiv på mellommenneskelige relasjoner belyst via voldsproblematikk. Høres det litt skoleflinkt ut? Ja, og det er derfor filmen ikke helt treffer blink, særlig fordi den tidvis er farlig nær å bli moraliserende.
