Noen av dere gutta som har vært på en Man-Date? Ikke jeg heller. Men jeg skjønner greia: Hvordan skal den metroseksuelle, ikke-homofile menn treffe mannlige venner?
For å be en jente ut, er det masse regler, alt er ordnet; hva man skal si, grenser for intimitet, hva man håper møtet skal resultere i og så videre. Men hvordan ringe en fyr du så vidt har møtt for å spørre om bare dere to skal ta en øl? Det er dømt til å bli kleint.
Og kleint blir det. Når Peter Klaven skal finne seg en venn som kan være forlover i bryllupet hans. Han visste ikke at han trengte en, men skjønner plutselig at bruras seks brudepiker kommer til å sette hans sosiale skavank i et ubehagelig grelt lys. Dermed er mannejakta i gang.
En ny generasjon komi-skuespillere er løs, og denne gangen er det Jason Segel og Paul Rudd i hovedrollene. De kjenner hverandre godt fra Knocked-Up og Forgetting Sarah Marshall. Og ellers også, skulle jeg tro. Humoren er intern, lun og virker spontan. Og da gjør det ikke alltid så mye at dette ikke er verdens mest veltrimmede komedie på manus og regi-plan.
Tematikken er vel heller ikke helt fersk, måten å snakke om ting på ligner det man finner i Friends-universet. Menn som ikke er redd for å se seg selv utenfra. Men dette er ikke negativt ment. I love you, Man lykkes, tross en grønnjævlig tittel og mye rot, i å si en del smarte ting. Om hvordan menn som ikke er into tradisjonell øl, fotball og poker-macho må albue seg rom for en annen type maskulinitet.
