Global nedsmeltning er allerede passé, og den nye trusselen er redebygging og etableringsfasen. Det vet alle som nærmer seg 30.
Nå kan forplantning naturligvis være en spesielt tilfredsstillende affære hvis man er utrydningstruet mammut. Mindre artig for de single vennene som kjent, også hvis disse er en rastløs sabeltanntiger eller et stinkende, skjeløyd dovendyr. Og hvis desperasjonen driver sistenevnte så langt at han stjeler egg fra en dinosaur, ja da har man en ganske sjarmerende filmidé.
For de som kjenner konseptet: Rutsjing nedover bakker og utfor stup er det fortsatt en del av. Det nye er at den akk så faste og stabile isen muligens viser seg å skjule en vill og forundelig verden. Og muligens er dinosaurene ikke utryddet likevel…
Og 3D såklart – en fin oppfinnelse. Ikke ny. Sansynligvis bedre enn noen gang. Fortsatt – i stedet for ett lag, får filmen altså 3-4 med luft imellom. Noen egentlig effekt får man mest med små elementer, snøfnugg eller gnister for eksempel, som kan danse rundt en meter forran lerretet, i stedet for på det. Det er jo gøy, men føles ikke akkurat revolusjonerende, og jeg tviler på at det er dette som skal redde kinofilmformatet.
Ellers er det visst jobba en del med manus og norskoversettelse, for mange av replikkene sitter over nivå. Når det er sagt – var de først i gang kunne de gjerne tatt seg en ekstra frihet eller to, og mammut-Linn Skåber og -Otto Jespersen kunne vært litt mer som på tv. Det blir for dårlig forpleining for oss over 13. For de andre tror jeg dette er rågøy.
