Historien er fantastisk. Stjerneskuespillerne med på laget. Perleporten åpner seg. Men beruset av fremgang og høy på egen fortreffelighet og Gud vet hvilke stimuli, velger Grant Heslov å droppe døra inn til den endelige kontrakt-underskrivelsen på produsentens kontor. For å ta veien direkte gjennom veggen i stedet.
Hybris. Kræsj. Med påfølgende paralyse. Jo da, Heslov blir med videre. Men den aktive bearbeidelsen av ideen stoppet idet alle de fine forutsetningene var på plass. Og resultatet ble deretter. Ok, forklaringsmodellen er kanskje vel inspirert av selve filmen. Men noe må ha skjedd. For Menn som stirrer på geiter er en merkelig invalidisert forestilling.
New-Earth Army var (og er) et hippiepåfunn i US Armed Forces. Der kjærligheten er våpenet, LSD ammunisjonen – og Jedi-krigeren idealet. Og dermed kommer the-dark-side-nissen med på lasset.
True story! Sitat: “Mer enn du skulle tro er sant“. Kunne vært spas. Er ikke det. I stedet virker de (veldig mange) uinteressante tingene ekte nok. Mens de (svært få) snurrighetene fremstår som dårlige påfunn.
Menn som stirrer på geiter minner egentlig mest om sparkly-eye teknikken fra selve handlingen: En tilsynelatende meningsløs, nærmest usynlig gest. Som skaper en viss forventing. Men ikke får noen følger eller konsekvenser. Man blir sittende å lure: Var dette virkelig så komplett meningsløst som det virket. Og svaret er ja. Dessverre.
Du er en svært tydelig meningsbærer, som i denne aktuelle anmeldelsen bærer med deg følelsene i utstrakt grad når du så og, dessverre får en si, vurderte filmen. En vurdering bør gå utover det umiddelbare. Det umiddelbare bør i en eller annen grad filtreres gjennom en hinne av analytiske kriterier. Filmen Menn som stirrer på geiter er definitivt ikke så dårlig som du i din umiddelbarhet vurderer den til. Flere av scenene er godt skrevne og flere av skuespillerne gjør mer enn hederlige prestasjoner. Både scenografi og foto fungerer også godt.
Jeg ble også skuffet, Brochmann, også jeg synes materialet ble misbrukt. Regissør misbrukte en gylden mulighet. Jeg er helt enig med deg. Tema var gullkantet, skuespillerne var plukket fra øverste hylle. Men istedenfor å benytte seg av denne enestående muligheten, har regissør Grant Heslov laget en rotete framstilling, hvor slutten, som du skriver, oppleves umiddelbart som lattervekkende. Vi ler fordi vi ser Heslov har misbrukt muligheten. Umiddelbart syntes også jeg at filmen ikke fungerer særlig godt, men i motsetning til deg filtrerer jeg filmen, og da vurderer jeg filmen til 3. For mye fungerer for godt i filmen til å gi den 1.
Jeg vil samtidig skryte av deg for anmeldelsen av Det hvite båndet. Der begrepsfestet du mine egne tanker, og ga meg også et par andre punkter å tenke ekstra over. Samtidig filtrerer du også filmen i sterkere grad, selv om den følelsesmessige siden av deg igjen er tilstede. Og det er bra.
mvh per a
Det inntrykket blir nesten sementert av språkbruken din. Jeg ser at du er fryktelig glad i å onanere med filmbegreper som sier lite for folk flest. At du er språkliberal er igrunn greit, du skriver jo ikke i et seriøst medium. Derfor vil jeg ikke skrive om alle "de nye kule" ordene du finner på eller alle de endeløse subjektløse setningene som sjelden utformes uten dekning i kontekst.
Jeg synes du er best når du vurderer film seriøst.