Hvorfor er vi utro? Hvorfor skiller vi oss? Hvorfor er kjærligheten mellom mann og kvinne det aller sterkeste og hva skjer egentlig, når to finner hverandre og bestemmer seg for å forsake livet utenfor?

Proppen trekkes ut med det samme. En seng. En kvinne og en mann. Et hus. Et skudd. Hvem? Vi vet ikke. Isteden flytter Catherine Corsini handlingen til toppen av dragsuget: en ganske lykkelig, helt vanlig familie. Far, lege, mor, hjemmeværende. To tenåringer. Nok penger. Kanskje for mye. Men fars kone – solbrune, faste, trofaste Suzanne – vil ut i arbeid. Greit nok. Hun kan ta opp igjen yrkeslivet. Kontor ryddes i uthuset og strøjobbsarbeideren Ivan kommer for å rydde.

Suzanne og Ivan rydder sammen og går til sengs – sammen.

Det er ikke enkelt å forklare gangen i utroskap selv om handlingen er enkel nok. Det er ikke enkelt å forklare attraksjon og lidenskap. Det er ikke enkelt å gjøre rede for hva som gjør det mulig å sette alt en kjenner og eier på spill. Oppbruddet forklarer alt, enkelt, voldsomt og effektivt. “Hvor mange ganger har dere knullet?” sier han. “Jeg har ikke noe valg,” sier hun. De snakker forbi hverandre. Mannen nekter skilsmisse. Suzanne drar likevel. Uten jobb og penger til en mann uten jobb og penger. Det hjelper ikke at to har hverandre når den tredje har taket. Virvelen trekker paret til bunns.

Det er troverdig, det er vakkert og det er altfor vondt.