Lite, blekt barn: Check! Speildører på skapet på badet: Check! Noe overraskende som står rett bak deg når du lukker dem: Check! Barn, dyr og (dydig) kvinnelig hovedrolle som ikke kan dø: Check! Og så videre. Listen over ting som må være med i enhver skrekkfilm er etter hvert like lang som den er spesifikk. Og Orphan er låst til den listen som et barn er til sin mor. Men, som det viser seg i løpet av filmens gang: Ingen bindinger er absolutte. Og det kommer etter hvert noen avvik i Orphan også.

Dermed er dette en film som lykkes ganske bra på mange områder. Det er for eksempel en høvelig langsom avsløring av hva som virkelig er hva. Drømmer, overnaturlige elementer og – takk Gud! – doble personligheter á la Skjult og Naboer er nesten helt fraværende. Og spenningskurven er, om ikke stupbratt, så i alle fall jevnt stigende.

Det er farlig å si for mye her, om dere selv har tenkt å gå på kino for å finne ut hva som egentlig er galt med den lille styggingen.

Og det kan du trygt gjøre. For mens dronen durer og du er alene i mørket med et morderisk krapyl, er alt som det skal være. Anstrengte stønn og dempet latter om hverandre preget salen visningen gjennom, og det er en fin combo. Allikevel savner jeg, som nær sagt alltid når ting bikker over i den konkluderende fasen, at logikken kunne vært preget av litt mer finesse.

Her blir det enda en: “Aha, jaja, det er det som er greia ja, why not“. Og for all del, det finnes nok av lignende filmer som har syndet mye verre enn denne i det siste. For eksempel The Unborn og The Uninvited, som bare ble kjipt komiske. Orphan er nemlig ikke det. Men den er altså litt for dum. Når livet ditt entres av en mystisk jente, kledd som din bestemors porselensdukke som alltid er opptatt av å dekke til visse normalt eksponerte deler av kroppen, og som er generelt freaky på alle mulige måter, ja, da burde det ha ringt noen varsellamper.

Et kjempepluss for at hun ikke er en Dybuk! De av dere som følger utviklingen i sjangeren vil skjønne hva jeg mener. Men det at de verste feilskjærene unngås, gjør ikke dette til mer enn en litt over middels god skremningsfilm.