En tjukk jente spiller en tjukk jente som ønsker å bli skuespiller. Men hun blir fryktelig lei seg når hun bare får roller som tjukk jente, ja sågar som tjukk mann.
Det er med andre ord ikke unaturlig å spørre seg hvordan Zandra Andersson (Maja) har blitt overtalt til å spille i denne filmen. Den ser jo ut til å gå i strupen på både teater- og TV-bransje som bare gir overvektige personer roller i kraft av at de er overvektige. På vei mot stjernene føyer seg dermed inn i rekken av alt den selv kritiserer.
Men det er selvsagt en aktuell problemstilling, og filmen klarer så absolutt å skape nerve på vegne av Maja. Og den forteller en interessant og tidvis rørende historie. Men klarer likevel ikke å holde seg unna klisjeene og det å selv fremstå som noe fordomsfull. Det ene er at de voksne karakterene er overvettes karikerte og forstår selvsagt ikke bæret av de unges problemer. Det andre er moralen; Maja trenger ikke å fortelle oss om sine vansker, de er jo åpenbare for oss alle. Hun må heller vise oss de flotte sidene ved seg selv. Andre må derimot overbevise om at de faktisk har sine egne problemer skjult bak deres uklanderlige ytre.
Nok engang kan vi for øvrig skryte av unge svenskers overbevisende rolletolkninger, og vi ser gjerne Zandra Andersson tolke en person som står overfor helt andre problemstillinger.
