En Star Trek anmeldelse bør enten skrives for trekkies eller om trekkies. Enten ta blodfansen på alvor, eller gi alle uforstående en artig innføring i universet bak universet; et portrett av en sci-fi menighet langt mer interessante enn religionen de hengir seg til. Men siden filmen lykkes i å balansere mellom disse to ekstreme ytterpunktene, følger vi opp her: Star Trek av 2009 er Star Trek for alle.
Slik har det ikke alltid vært: Dette er film nummer elleve i rekken. Men de seks TV-seriene er mer kjent. Oppstart i 1966. En sci-fi-kirke. Bare matchet av Star Wars i omfang. Med en ultra-lojal fanskare/menighet – de nevnte trekkies. Sjekk nettet om du føler kallet.
Men om du ikke gjør det, behøver du altså ikke avskrive filmen. Dette er Star Trek Zero, og skiller seg ut fra massen ved å være en veldig påkostet og bredt tilgjengelig blockbuster. En såkalt pre-sequel hvor vi møter en rekke etablerte karakterer fra tiden før de fikk sin første sceneopptreden. Just som tilfellet var med de nye Star Wars-filmene.
Og mye er bra her: Old school verdiene til sci-fien er tilbake; uttalt moral og pastoralt alvor. Historien står seg forbløffende som totimers autonomt verk. Mye penger og solide skuespillere hjelper. Og universet tas på alvor.
Allikevel: “Skjebne!” “Rasjonalitet vs. Følelser“ “Lojalitet og troskap“: Alle temaene har vært behandlet så behørlig i sjangeren allerede at fine, men flate, gjentagelser som dette over hodet ikke rettferdiggjør de filosofiske ambisjonene. Og som actioneventyr har vi sett dette før. Mange ganger.
