I følge Luc Besson er hans mest personlige film Angel A, en poetisk fabel i svart/hvitt om en fortapt mann som får hjelp av en engel i lårkort til å konfrontere seg selv. En dose overjordisk hjelp til selvhjelp kunne kommet godt med i manusarbeidet til denne actionthrilleren.
I røff og tøff innpakning presterer adrenalinjunkiene Besson og Morel (District 13) gammelmoralistisk skremselspropaganda som i essensen sier dette: Verden er brutal. Så bli hjemme. Og sørg i alle fall for at din mindreårige datter også blir det om hun ikke har livvakt.
Tidligere CIA agent Bryan Mills har vært ute en vinternatt og kan kjenne på sin veltrente kropp at dersom datteren får reise til Paris sammen med venninnen, braker helvete løs. Det er derfor han er mer beredt enn overrasket da de etter fem minutter på Charles de Gaulle blir plukket opp av en tvilsom type, kidnappet og dopet ned av en albansk trafficking-liga. Heldigvis for datteren har faren et knippe ferdigheter utenom det vanlige, kontakter til fransk etterretning og dessuten en hevntørst på nivå med Schwarzenegger i den beslektede Commando (1985).
Hell i uhell kan man si, for kidnappingen har merkelig nok ingenting med verken Mills’ yrkesbakgrunn eller familiens formue å gjøre. Det er i det hele tatt litt for mange tilfeldigheter med litt for voldsomme konsekvenser her. Det får ikke hjelpe at Neeson leverer replikker som “I will look for you, I will find you and I will kill you” med troverdighet. Ballen ruller på syltynt grunnlag. Og tross en virkningsfull “rå realisme” i skildringen av en kynisk bransje, klarer Taken verken å mene noe, eller å ta actionsjangeren til nye høyder. Den er bare skvetten.
