Open your knees and feel the breeze. – Working Titles har siden Mr. Bean og Fire Bryllup levert selve definisjonen på britisk feelgood-komedie. Når de samler Storbritannias mest kjære tryner samt en skjeggete Seymour Hoffman for å hylle rock&roll, er resultatet en nostalgisk crowdpleaser som ikke står tilbake for Med hjartet på rette staden.
At 60-tallet var en magisk tid er det vanskelig å være i tvil om når man har vært utsatt for popkulturens endeløse mytologisering. At britiske radioer i 1964 bare kunne sende to timer popmusikk om dagen er en større overraskelse.
Den strenge sensuren ga grunnlag for en heroisk piratvirksomhet hvor uautoriserte radiostasjoner sendte rock nonstop fra båter ankret opp i Nordsjøen. Hva som foregikk her utenfor mikrofonens rekkevidde kan man bare spekulere i. Skal vi tro denne filmen, handlet det litt om musikken, like mye om å være helt, og enda mer om å ligge med damer. Som vi kan forvente, med en rekke skamløse replikker og flaukomiske episoder til følge. Og dette teamet behersker kunsten, det vet vi jo. Timing og toneskift er spot on, karakterenes særheter akkurat på kanten til det karikerte. Likevel er bakteppet en generasjonskollisjon som vi har sett alt for mange ganger på film, og skildringen av frigjorte bohemsjeler mot anspent borgerlighet, alt for uoppfinnsom til at den kan reddes av gode replikker.
