Så ufarlig, ukritisk og visjonløs som mulig. Fullstendig nøytral til absolutt alt, med karakterer som aldri kan tas på alvor og som bare eksisterer i forhold til hverandre: En romantisk komedie med Jennifer Aniston.
Nicole, en journalist som bagatellmessig har brutt loven, er på sporet av en kjempesak. Men som følge av lovbruddet får hun en dusørjeger etter seg; Milo, hennes eks-mann. Disse to avskyr hverandre – på den lett muntre, behagelige måten, selvsagt. Ektefølt hat er kontroversielt.
Aniston og Butler spiller på ren rutine uten en eneste følelsesmessig utfordring: Hver gang de er sinte, er de komediesinte. Vi skal le av deres temperament og trenger aldri bekymre oss for noen av dem. De er komediedesperate, komedienevrotiske, komediestressa og komedie-lei seg. De portretterer ikke mennesker, men romantisk-komedie-klisjeer. De spiller ikke på menneskelig gjenkjennelse, men på gjenkjennelse av karakterer som for lengst har definert denne spesifikke sjangeren.
Men Aniston og Butler gjør sikkert ikke noe galt – det er bare filmen som ikke har høyere ambisjoner. I så måte er det først og fremst dét man kan kritisere skuespillerne for også. Spesielt hadde vi vel trodd at Butler snart ønsket å ta et steg opp, ikke videre nedover. Jennifer Aniston er Rachel når som helst, hvor som helst.
