Da Matt Damon breaka med Good Will Hunting, ble følgende overhørt fra en kvinnelig Hollywood-celeb på vei ut fra premieren: “Jeez, that kid just make me wanna fuck, fuck, fuck all night long!”. En type respons som må ha fått Matt til å innse hva som var i ferd med å skje. Elegant overlot han til Ben Affleck å bli gloss-posør. Mens han selv tok en annen vei. Og jeg garanterer: Rollen i The Informant! vil ikke få mange til å droppe nattesøvnen for å kopulere seg inn i morgentimene.

I stedet serveres vi en glitrende tolkning av en tjukk særling. I en film som gjør noe så mirakuløst sjeldent som å virkelig overraske med hendelsesforløpet. Mark Whitacre er en vellykket forretningsmann, men velger av moralske grunner å tyste på sitt eget firma i en storskala prisfiksings-svindel. Uten helt å forstå rekkevidden, da hans rolle ikke akkurat stanser med et fem-minutters vitnemål.

Mer skal vi ikke røpe her. La oss i stedet slå fast at Steven Soderbergh igjen lager en film av den typen han gjør bedre enn noen andre. Der han tar en lavskala, helt ordinær idé. Og brekker den om med små, tilsynelatende uvesentlige grep. Til det som så ut som en medioker TVN-film på papiret, plutselig gjenoppstår som distinkt original og banebrytende på lerretet. Sex, Lies and Videotape, Out of Sight og Erin Brockovich er alle prov på denne helt spesielle gudegaven.

Og The Informant! står ikke mye tilbake for noen av dem.