Mark Wahlberg i rollen Ben Stiller var født for; den gneldrete, lille hissigproppen? For en uforlignelig dårlig idé. I en film som av denne og lignende årsaker kan tenkes å appellere til A) folk som liker å tenke sub-levels i amerikansk underholdningsfilm. Og B) Idioter.
To politimenn ragger rundt i L.A. som helter. Til overmotet og døden innhenter dem og tronen blir stående åpen. Og hvem andre enn korpsets to største fjols bestemmer seg for å tilkrige seg sin plass i blålyset
Paramount tjener bra på billigfilm om dagen og The Other Guys dro inn kostnadene pluss på premierehelgen i USA. Og om du skulle være så uheldig å forville deg inn på denne, kan du jo slå i hjel tiden med å grunne over nøkkelen til suksessen:
For eksempel hvordan man best mulig investerer grunkene for å få avkastning, her demonstrert ved følgende: 1) Aldri overvurder publikum. 2) Stjerneskuespillere er dyre, men trekker folk. Skyt derfor hver scene maks én gang. Ikke kast bort et sekund på prøver av noe slag. 3) Dropp manus, kostyme og alle avdelinger som ikke har med CGI å gjøre.
Videre er filmen et talende bilde på gladvoldens endring gjennom tiårene: På 80-tallet var alle macho-harry uten at noen skjønte det. 90-tallet hadde testosteronklisjeer i hovedrollene, men både filmskapere og publikum så ironien. Nå: Alle vet at alt bare er tull, der heltene selv bedriver metroseksuel slarving om hva den maskuline rollen består i.
Det er nok nå.
