David Goyers “The Unborn” lykkes verken i å skremme oss ordentlig eller å peile ut nytt terreng for genren skrekkfilm eller overnaturlig thriller. Tross en befriende variasjon med å introdusere kabbala og jødedommen i stedet for den vanlige kristendommen som oftest hefter ved når det kommer til djevelutdrivelse.
Ellers er denne filmen om en hjemsøkende dybbuk som forsøker å ta bolig/hevn i generasjoner av tvillinger i en familie minst like corny som klassikerne. Dessverre blir den aldri skikkelig fryktinngytende eller redselsfull.
Jeg er mest fascinert over det skremmende Chris Cunningham-inspirerte ansiktet til den avdøde broren og de opp-ned vridde hundeansiktene. Og ja, det er vel og bra det altså med god moral. Slik tilløpene til filosofering rundt eksistensiell angst og værenlære kan være stimulerende for ungdommen.
Men skal ikke dette først og fremst være spennende? Den erotiserte filmingen av Odette Yustman skaper opphisselse hos gutta. Jentene vil kose seg med den David Beckham-aktige kjæresten hennes. Men det blir altså for tamt til å engasjere ordentlig.
Tekniksk er det nemlig ikke så mye å sette fingrene på her. Det er manuset og skuespillerinstruksjonene som svikter. Og sjekk det bukkehornet som anvendes under opptakten til utdrivelsen av den onde ånden.
