Antisemittisme og Gruppesex! Nei, det er ikke en VG-forside vi siterer fra. Men sjef Jan Langlos beskrivelse av sin egen filmfestival. Dagsaktuelle og stigmatiserte temaer. Som gjenåpnes og presenteres av de aller beste i bransjen. Servert på et brett. 18.-22. mars. Det er tid for EURODOK igjen.
EURODOK har tross sin unge alder etablert seg som suveren garantist for kvalitetsfilm. Med den nye, europeiske dokumentarfilmen som dreiepunkt, får vi hver vår servert en dose film av den typen som får deg til å stille spørsmål ved ting. Som hvorfor i huleste du frivillig betalte 85,- for å se Bruder i Krig. Før du går hjem og selger DVD-samlingen din, kjøper et videokamera i stedet. Og dykker ut inn i den virkelige verden for å dokumentere tvangsekteskap i stedet; en helt annen form bryllupsrelatert kamphandling.
La meg si det enkelt: Jeg elsker denne lille kremfestivalen. Og ville drukne dere i superlativer om jeg skulle komme med den fulle og hele hyllesten av arrangementet. Derfor låner vi i stedet ordet til sjefen sjøl, Jan Langlo, som forklarer hva vi kan vente oss i år:
–Som vanlig er utgangspunktet å vise det beste av ny, europeisk dokumentarfilm. Det som er spesielt i år, er at vi viser flere store filmer. I den forstand at det er kostbare produksjoner, vist på filmkopier. Dette er filmer som er lagd spesielt for å fungere på kino, ikke bare i TV-format. På TV er det jo gjerne sånn at det handler om journalisme i en eller annen form, forlenget nyhetsdekning. På kino skal opplevelsen være mer helhetlig. Og ligner sånn sett mer på vanlig film, fiksjonsfilm
Er det noen titler du særlig gleder deg til å vise frem?
–Ja, mange! Men jeg vil særlig fremheve Defamation av Yoav Shamir. Dette er en israeler som har laget en film om antisemittisme. Og filmen suser dermed rett inn i den norske diskusjonen av i dag. Det er jo hevdet at Norge er verdens mest antisemmitiske land. Og her debatteres temaet på en ny måte, der en israelitt leser om jødehat i avisene hjemme. Uten at han selv har følt seg trakassert. Og så reiser han ut i verden for å se hva ståa er. Ikke ulikt Michael Moore i stilen. Veldig morsom. En film som vil bli mye diskutert
Og ellers?
–Mye musikk! Musikkdokumentarer er veldig in, dette er en klar trend. Mye fordi det har kommet nye visningsformer. DVD-markedet er én ting. Dessuten setter både film og musikkfestivaler opp visninger. Vi velger å ikke sette opp de mest kjente navnene, og Johnny Cash i Folsom blir det eneste møtet med en etablert traver. I stedet prioriterer vi filmer som World Revolution. Der vi møter en spinn hakke vill østerriker og bandprosjektet/kunstprosjektet hans. Som introduserer oss til et usedvanelig drøyt sceneshow, der gruppesex og unevnelige aktiviteter med en kylling er en del av konseptet. Selv garvede kollegaer som har sett denne kom ut av kinoslaen med hakeslepp.
Og hva med Norge?
–Det er seksten norske filmer med, veldig mye bra og veldig mye forskjellig. To av filmene skiller seg ut gjennom en mer kunstnerisk ambisjon. Disse er finansiert gjennom Nye Veier til Dokumentarfilm. Human av Thomas Østbye og Odds Odds av Ånund Austenås. Veldig fine begge to. Provoserende og gode.
Og dette er bare toppen av kransekaken, folkens. Et vidt spekter av politisk og sosialt bevisst film. De små merkverdighetene. En serie produksjoner av den typen man går for å se med friskt mot men blandede forventinger. Bare for å fanges inn i et fremmed univers og enda en gang bli slått over hvor spektakulær den menneskelige virkeligheten faktisk er.
Et absolutt must, som dere skjønner. På Cinemateket i Dronningens gate, hvor ellers.
EURODOK 18. -23 mars.
