Politisk ultrakorrekt:Torsdag 7. starter Film fra Sør for 20. gang. Og man kan si hva man vil om festivalen, men den har i alle fall spilt sine kort riktig når det gjelder å bruke sitt eksotiske tilsnitt for hva det er verdt som merkevare og ekspandert fra kuriøs alternativkultur til en bred og folkelig affære. Med musklene til Oslo kommune, Huitfeldt og Gahr Støre i ryggen er det ikke overraskende at det er verdensnavn som Shirin Neshat som topper programmet.

Film fra Sør er altså en god valgkampssak der det er helt naturlig at Fabian Stang er med for å klippe snoren. En perfekt branding for politikere og samfunnsaktører av ymse slag. Hvilket er helt flott, det er jo virkelig på tide at film fra utenfor Europa eller USA får sin plass i solen.

Eller er det egentlig det?

Jeg husker at jeg i min spede ungdom tenkte at det fantes en verden full av fantastisk film. Der det var de trangsynte norske kinosjefene som stengte hageporten og valgte det nære og trygge fremfor utilgjengelig og sofistikert kvalitetsfilm.

Dette bildet stemmer ikke med virkeligheten. Vi har flere distribusjonskontorer, med Arthaus i spissen, som er meget drevne på å snuse opp og kjøpe inn det som måtte være av perler fra verden over. Det settes opp film fra sør på kino i Norge året rundt. Men ikke så mange. Og det er det god grunn til.

Bra med film fra Sør. Men er det bra film?

Nei, ofte er det ikke det. Jeg liker at festivalen eksisterer, men ikke formen. Ganske enkelt fordi mye av det som vises er mindre bra. Det er mye råtten film på kino ellers også, så slik sett er det jo en ballanse i det hele, og jeg har ikke akkurat sett alle filmene på årets program. Men basert på foregående år og holdningen til festivalen, drister jeg meg til å gjenta hva jeg har sagt før: At dette er en festival som ikke bryr seg særlig mye om kvaliteten på filmene de viser.

Kanskje er det greit. Men jeg synes, i korrespondanse med Stoltenbergs nylige tale i FN, at vi ikke skal kreve mindre av den tredje verden enn vi gjør av oss selv. Den snillistiske holdningen til at etnistitet og opprinnelse er en formildende omstendighet rundt vår kritiske aktsomhet, gavner dem like lite som oss.

Kutt den ned

Dermed er det bare å gjenta credoet jeg før har tatt til orde for: Kutt festivalen ned til en fjerdedel av filmene! Luk ut land semi-Europeiske land som Tyrkia og dropp franske eller tyske eller amerikanske produksjoner der den hvite mann drar til det store utland for å drive orientalisme. Og hvor sør er egentlig Japan og Sør-Korea?

Nei, fokuser knallhardt på de få, solide miljøene som faktisk finnes sør for Vesten. For de eksisterer, de: Det lages fenomenalt progressiv film i land som Mexico og Thailand. Da hadde vi stått igjen med en liten håndfull virkelig kvalitetsfilm som kunne garantert topp kvalitet på hver visning slik tilfellet langt på vei er med Eurodok og OIFF.

Men for all del, de gode filmene finnes på FFS også. Det er bare proppet inn så veldig mye fyllmasse mellom dem: Dra på kino, men plukk fra programmet med ytterste omhu.

FILM FRA SØR: 7. – 17. oktober