Det er den tiden på året: Sesongen for småvilt er over, nå er det klart for å slippe løs sluggerne. Hvert halvår braker det løs. Startskuddet går når klokka ringer til sommerferie i juni. Og ved den tiltagende ringlingen fra dombjeller i vintermørket frem mot jul. Og på vei mot høytiden vil det bare balle på seg. Twilight og Salander er allerede rett rundt hjørnet; dette er julebord i filmformat; overflod og dårlig smak: ja takk!

Internasjonal dommedag

Og det starter altså denne helgen! Med den mest vulkanske kinoopplevelsen i år, besørget av gladgutten Roland Emmerich. Hørte på nyhetsmorgen at barn og unge sliter med 2012-traumer allerede. Og i så fall er det bare å sette denne filmen på blå resept. Hvis kidsa lider av slike vrangforestillinger, er galskap som dette den beste kuren. Som når Donald slår seg i hodet og blir sprøyte gal, og den beste medisinen er å smelle til ham i hodet like hardt for å reversere effekten. 2012 er en film for alle som vil ha de gøy på kino. Og til skeptikerne: Dette er verdt pengene ene og alene på grunn av effektene. Det er ikke ofte det går an å si, men her kommer omsider en liten CGI-revolusjon igjen. Dette er digert!

Amerikansk kapitalisme

Noe annet svært denne helgen er Michael Moore, tilbake med enda en dokumentar i Blockbusterformat, fagfilm for folkemassene. Temaet er intet mindre enn Der Kapitalismus, og i Capitalism – A Lovestory forsøker Michael like godt å slå bena under vår tids store ideologiske paradigme. Som de fleste vet, det blir jo gjerne mer fyrverkeri enn faktisk effekt når tjukken fra Flint ruller ut de retoriske kanonene. Men gøy er det.

Kommersialisme på norsk

Vi har dessuten en hjemlig storpremiere på gang også, der Julenatt i Blåfjell plasseres strategisk riktig, og kiler seg inn i førjulstiden med klinisk presisjon. Tenk salg av en million blå filthatter til kongerikets mindreårige. Dette er det nærmeste vi kommer ren kommersialisme her i Norge, med en film som er så målgruppedefinert og nøye planlagt for salg og suppekoking at det utgjør hele eksistensgrunnlaget. Og det er barna det går utover. Fy skam!

Søppel fra Hawaii

Couples Retreat er nok tenkt som en storfilm, det også. Der en rekke typisk påtatt morsomme menn og overstyla, underpåkledde kvinner drar til en eksotisk øy for å surfe inn i kinosalene på dickflick-bølgen. Det går rett og slett skikkelig dårlig. Alle dere som får vann i munnen ved synet av Hawaii-skjorter og asurblått hav på plakaten. Styr unna! Norsk november og svineinfluensa er faktisk å foretrekke. Hvor absurd det enn må høres ut.

Japansk middelmådighet

Og så er det en etterslenger fra småviltsesongen som sniker seg med, Tokyo Sonata. Og med tanke på hva slags motstandere som finnes i feltet, er det vel lite trolig at den kommer til å slette særlig mange rekorder hva inntjening i åpningshelgen angår. Filmoptimistene, som har hentet denne japanske middelmådigheten til landet, lot filmen ligge brakk veldig lenge før de slapp den på kino. Hva som gjør dette til den egnete premierehelgen er beyond me, men åkke som: Hvis du ikke vil bli blåst vekk eller underholdt, har du også et alternativ!

For alle dere andre. Bevæpn dere med lave skuldre, popcorn i størrelse superzise og reduserte intellektuelle vyer. Storviltjakta er i gang på norske kinoer, og de første tungvekterne slippes løs denne helgen.

God fornøyelse!