Sara. Tolv år. Fra Larvik. En av Norges største TV-stjerner. Bortsett fra at hun ikke er på TV. Hun er en nett-stjerne. Nei nei, ikke lillesøstra til Maja Casablancas eller noe i den duren. Maja er for real. Sara er fake. I alle fall langt på vei. I sitt eget show. Over hundre små episoder. Med mer enn fem millioner(!) views sammenlagt.

For de av dere som ikke henger med: Sara er NRK-Supers barrierebrytende åtak på tween-segmentet. En ikke akkurat overdådig produksjon som nyter helt uproporsjonal suksess. Konseptet i seg selv er såre enkelt: Det legges ut litt blogging og noen videosnutter om Saras liv og levnet som ikke skiller seg et komma fra det alle kids opplever på daglig basis. Kjappe greier, lett å se, lett å konsumere – men allikevel: Konkurransen er jo ikke akkurat liten der ute på Internettet, så dette er ganske enkelt et rent mesterstykke fra en eller annen avkrok på Krinken. Og så kan du jo si, so what, dette er ikke akkurat min kopp te. Nei, mulig det. Men det er ikke sikkert mora spilte seg i hjel på Space Invaders på starten av åtti-tallet heller. Og se hvem som står og jigger på Wii-paden nå. Med begge beina stampende midt i verdens største underholdningsindustri. 

Med andre ord: Nett-TV er på vei inn. Og som sagt; stryk “TV”. Dette behøver ikke å ha noe med fjernsyn å gjøre, da moroa som sagt bare er å finne på verdensveven. Med hele vedhenget av interaktive finurligheter og deltagerorientert mikk makk som følger med. Merker dere den hånlige tonen i ordene mine? Min generasjon er jo født inn i verden der det å komme i kontakt med Betty på Borgen skole ville medføre et analogt brev skrevet med kulepenn og pyntet med klistremerker. En kikk i telefonkatalogen for å finne adressen til Marienlyst. Og så en rusletur ned til postkontoret. Med kryssede fingre for at papiret ville havne i hendene til den utvalgte en gang til uka – selv om sjansen for at vi eventuelt skulle vite om så var tilfelle, var høyst minimal.

Og hate it or love it; slik er det ikke lenger. Og når kidsa av i dag om et drøyt tiår inntar maktposisjoner i mediehusene, vil de ta barndomsminnene sine med seg. Og standardisere dem. Derfor er Sara bare en forsmak på hva vi har i vente. Og dette er sikkert bare light-varianten. Forhåpentligvis. For selv om folk flest bruker masse timer foran PC'en, er TV'en fortsatt en vinner. Og ja, det ligger mye knask ute på YouTube’n. Og mye av det vises aldri noe annet sted. Men det er stort sett snakk om klipp og lim av ting som egentlig er vist i andre kanaler. Eller ørsmå hjemmeproduksjoner med ett tassent hjemmevideokamera som hadde fungert greit på TV også. Med andre ord: Det produseres enda ikke så mye bare for nettet som bare kunne funka i det formatet. Sara gjør noe med dette. Og hun er selvsagt ikke mutters mol aleine.

For en spirende vekst finner sted nede i grasrota. Og det er bare å krysse fingrene og glede seg til det første vellykkede konseptet slår ut i full blomst. Det er ikke gitt at dette skal ligne verken vanlig film eller vanlig TV. Eller vanlige spill-konsepter, for så vidt. Og egentlig burde det vært over oss allerede. Nettbrukere er tradisjonelt knepne med kronasjene, kanskje det har skylden. Men produktplassering og annonser burde glatt veie opp, om noen først fikk en idé som forsvarte et større budsjett.

Uansett hva som blir utfallet, er det i alle fall trolig at Buffy-stamfar Josh Wehdon har hatt en finger med i spillet. Greit nok at den siste TV-serien hans floppa på skjermen for å bli gjenfødt som iTunes-vinner. Dette er fortsatt et format som er produsert for trad. TV. Men den gode Josh’s bevissthet for at mediets muligheter ikke stopper der. Rolling Stone Magazine publiserte for noen uker siden en liste der de i samarbeid med Wehdon fisket frem en håndfull serier som er laget for nettet only. En rask kikk avslører at dette ikke overraskende ligger ganske langt unna standard allmennkringkasting. Nerde-faktoren er tungt til stede over hele linja, og For us, By us er den gjengse logikken. Og det er kult nok, vi står ved startpunktet og utviklingen kommer til å være rivende. Tenk bare på at når Bush knuste Kerry ved forrige presidentvalg var det ikke noe som het YouTube. Ting skjer fort. Men uansett: Slik er stå i dag: 

1. Star Trek: Phase II

En sann pussighet der lojale Star Trek entusiaster (trekkies) selv spiller ut en planlagt men aldri realisert sesong to av den originale serien. Nerdete? Jupp. Men allikevel en hit.

2. Black 20

Corcky og smått surrealistisk humor. Animert og populærkulturelt fundert.

3. The Guild

Vi følger livene til en gruppe nettspillere som sitter ved maskinene sine og lever livene sine alene/ sammen. Ikke filmet med web-cam, men kun like godt vært det.

4. Clark and Michael

The Office-aktig humor der Michael Cera fra Superbad og Juno spiller seg selv. Mens han og kompis Clark forsøker å få et råttent TV-show på lufta. Dokudramadoku… osv.

5. Seth McFarlane's Cavalcade of Comedy

Mannen bak Family Guy og American Dad. Animerte snutter. Med fastfood-kjede som sponsor. Way to go.

Da har dere litt å kose dere med! Finn gjerne deres egne favoritter og tips oss i kommentarfeltet under. Fremtiden er nå, vet dere.