1

Publisert 10. November 2011

Da en superstreitperfeksjonist får vite at han har kreft i ryggen, prøver kompisen hans åutnytte diagnosen for å få sympatisex.

Man skulle kanskje tro det var utgangspunktet til en av de mørkeste komediene noensinne, men dette er ingen svulstig farse. Isteden får vi et småkoselig drama med enhåndfull humoristiske kommentarer fra Seth Rogen. Han banner og snakker om kukog fitte i kjent stil, som: “Nobody likes putting dick in their mouth, that’swhy they call it a blowjob. It’s a job.” Da han buster ei dame for å være utro,følger en kraftsalve som er filmens høydepunkt.

Hovedpersonen måholde ut en masete mor, og en surrette terapeut som er akkurat så søt at viskjønner hvordan det vil gå. Han blir venn med andre kreftpasienter som gir hamkaker med weed, etterfulgt av slow-motion-montasje med hyggeligbakgrunnsmusikk.

Andre bikarakterer oghistorietråder flagrer løst og leder ingensteds henn: Hovedpersonen jobber meden radioreportasje om en vulkan, faren hans har alzheimers, og en avkreftkompisene sliter med sykdommen… Javel, og hva så? Gløm det.

For en gang skyldreklameres det ikke for at filmen er inspirert av sanne hendelser. Det føleslikevel som den er skrevet mest for å fortelle hvordan manusforfatterenopplevde å få kreft, uten å tenke på om det nødvendigvis skaper god film.Konseptet er ikke utnyttet nok, og humoren kunne tjent på å dra ting myelengre.

Typisk treerfilm erden ikke kjempe dårlig, men heller ikke noe du vil utsette venner for. Medmindre du har kreft selv, vil du nok finne 50/50 like engasjerende som noeTVNorge har sendt en onsdag. Verdt en kinobillett er det ikke.